Mobileventyr ble mareritt

Frem til 2006 var Grameenphone en suksesshistorie i Bangladesh. Siden oppstarten i 1996 hadde Telenor klart å kombinere forretning og med sosial utvikling.

Men kun dager før fredsprisutdelingen til Mohammad Yunus, sprakk ballongen. Og siden har skandalene fulgt på løpende bånd.

Fredspriskrangel

Da Yunus i 2006 landet i Oslo hadde han med seg en nøye uttenkt strategi og brukte medieoppmerksomheten rundt prisutdelingen til å presse Telenor. Overfor norske medier hevdet han at Telenor nektet å selge seg ned i selskapet slik de hadde avtalt og krevde at selskapet oppretthold sine løfter.

Ifølge aksjonæravtalen skulle Telenor ha solgt seg ned til under 35 prosent i løpet av 6 år. Dette hadde ikke skjedd og Telenor sitter fremdeles på 62 prosent av aksjene.

Telenor på sin side hevdet at Grameen Telecom, som eies av Grameen Bank, fikk tilbudet som avtalt, men hadde ikke benyttet seg av det.

Fredsprisvinner Mohammad Yunus har brukt media aktivt til å presser Telenor til et salg av aksjer i Grameenphone.

Tatt for lovbrudd

Ikke lenge etter ble Grameenphone, sammen med flere andre mobiloperatører i Bangladesh, tatt for å ha drevet ulovlig overføring av telefonsamtaler over internett, såkalt VoIP (Voice over Internet Protocol), også kjent som ip-telefoni.

I Bangladesh er dette ulovlig så lenge det statlige teleselskapet BTTB har monopol på all internasjonal telefontrafikk. Dersom Grameenphone hadde fulgt lovene, skulle abonnentenes utenlandssamtaler blitt rutet via BTTBs linjer. Isteden gikk de via de ulovlige internettlinjene.

Saken fikk stor oppmerksomhet i bangladeshiske medier i februar 2007 og endte med at Grameenphone måtte betale 135 millioner kroner i bot.

Tatt på ny

10 måneder senere, i desember 2007, raider bangladeshisk spesialpoliti, RAB, Grameenphone sitt hovedkontor i Gulshan i Dhaka. Her fant de nok en gang store mengder ulovlig VoIP-utstyr.

Politiet hevdet også at de fant beviser for at Grameenphone leverte ulovlige VoIP-tjenester til et annet mobilselskap, AccessTel. I tillegg ble et selskap hvor Telenor er medeier, DiGi Telecommunications, siktet i saken ettersom de hadde ansvaret for avtalen mellom Grameenphone og AccessTel.

Ifølge den bangladeshiske avisa The Daily Star skal inntektene fra den ulovlige driften ha blitt overført til en bank i Singapore.

Norske sjefer siktet

Politiet og kontrollorganet BRTC (Bangladesh Tele-communication and Regulatory Commission) satt de på bevis som pekte mot at høytstående ledere i Grameenphone var involvert i skandalen.

I januar 2008 blir ti toppledere i selskapet, blant den tidligere Grameenphone-sjef Erik Aas og flere andre nordmenn, formelt siktet i saken. Etter det tv2nyhetene.no erfarer skal den norske ambassaden i Bangladesh ha advart enkelte av nordmennene mot å komme tilbake til Bangladesh da de risikerte å bli fengslet.

Hele saken ble imidlertid lagt død i august da Grameenphone vedtok en gigantbot på nærmere 200 millioner kroner. Dermed slapp toppsjefene i selskapet videre rettsforfølgelse.

(saken fortsetter under)

I denne fabrikken, en times kjøretur utenfor hovedstaden Dhaka, avdekket en dansk journalist barnearbeid og arbeidsulykker. Da TV 2 besøkte stedet hadde fabrikkledelsen ryddet opp. Foto: Mohammad Arifuzzaman / TV 2

Barnearbeid og dødsfall

Men for Telenor og Grameenphone slutter ikke skandalene med dette.

I den danske dokumentarfilmen «Et tårn av løfter» produsert av journalist Tom Heinemann, og som ble sendt på NRK i mai, ble det avdekket svært kritikkverdige arbeidsforhold hos Grameenphones leverandører i Bangladesh. Ved en av fabrikkene fant journalisten barn i arbeid. Dokumentaren avslørte også farlige arbeidsforhold, arbeidsulykker og dødsfall hos mobilgigantens leverandører.

Telenor må krype til korset og innrømmet at de ikke har hatt god nok kontroll med sine leverandører og lovet oppvask. Et storstilt opplæringsprogram ble iverksatt og kontrollrutinene opptrappet.

Ny barnearbeidssak

Men bråket rundt Grameenphone tar likevel ikke slutt.

Da fredsprisvinner Muhammad Yunus kom til Norge denne uken fortalte han til TV 2 at det fremdeles pågikk barnearbeid hos Grameenphones underleverandører. Den danske journalisten Tom Heinemann, hadde nok en gang besøkt en av selskapets underleverandører, Gazi engeneering i hovedstaden Dhaka, og funnet barn som lagde mobilmaster under særdeles kritikkverdige forhold.

Telenor innrømmer skandalen, men hevder at Gazi engeneering en underleverandør til en av Grameenphones underleverandører.

Kilder i Grameenphone sier til tv2nyhetene.no at mobilselskapet ikke hadde hørt om Gazi da Heinemann og hans norske kollega Erling Bogen konfronterte dem med historien. I et forsøk på å finne ut mer om selskapet dro Grameenphones øverste sjef, Anders Jensen, selv ut til selskapets leverandører for å forhøre seg om saken.

Presses av Yunus

Telenor er nå under sterkt press.

Ikke bare har de mistet anseelsen som et etisk selskap blant nordmenn flest. Nå presser også professor Yunus på for å overta selskapet og truer med å saksøke Telenor for å overta aksjemajoriteten – slik planen var fra starten.