Vivian ble holdt som sex-slave i Nigeria

KRISEHJEM: Krisehjemmet blir drevet av den frivillige organisasjonen THINK . De har hjulpet mer enn 2000 overlevende siden de startet opp. Foto: Torbjørn Fardal / TV 2

Vi møter Vivian i utkanten av Liberias hovedstad, Monrovia. Hun presenterer de fire døtrene sine, som smiler beskjedent mot oss. Familien bor på ett av Liberias svært få krisehjem for kvinner og barn som har flyktet fra vold og seksuelle overgrep. Det har vært hverdagen til Vivian i altfor mange år.

Del på facebook

Året var 1990, borgerkrigen i Liberia hadde nettopp brutt ut. Vivian var ni år gammel.

– En nigeriansk soldat tok meg. Han sa jeg skulle bli datteren hans, men det han egentlig ville, var at jeg skulle være konen hans. Jeg hadde ikke engang fått bryster, forteller Vivian.

Møtte forlate fra fire av barna

Mannen tok henne med seg til hjemlandet sitt. Der fikk han åtte barn med henne. For tre år siden tok hun mot til seg og rømte. Da måtte hun ta et vanskelig valg.

– Jeg kunne ikke ta med meg alle barna, jeg maktet bare å reise med fire. Så jeg tok med meg jentene.

– Tenker du noen gang på de barna du forlot?

– Jeg tenker på dem og håper de husker meg. Men de er gutter, de behandles bedre. De liker guttene, de liker ikke jentene, forklarer Vivian.

LES OGSÅ: Historisk fredspris til tre kvinner

Krisehjemmet Vivian bor på, drives av den frivillige organisasjonen THINK .

Lederen, Rosanna Schaack, viser oss rundt og introduserer oss for jentene som bor her.

– I alt har vi hjulpet i overkant av 2000 overlevende, sier Schaack.

Saken fortsetter under bildet

SJEF: Rosanna Schaack er leder for barnehjemmet. Hun er glad for at Liberia har innført lover mot voldtekt, men mener de burde vert strengere. Foto: Torbjørn fardal/TV 2

Schaack bruker ikke ordet offer. De som kommer hit har overlevd. De har opplevd ting ingen mennesker bør oppleve.

– Vi hadde nylig en sak med en fire måneder gammel baby. Moren lot en nabo passe henne, men så gikk hun på markedet. Noen kom inn i huset og voldtok babyen. Det er helt forferdelig.

– Hvor stort er problemet med voldtekt i Liberia?

– Altfor stort, sukker hun.

Voldtekt var ikke forbrytelse

Det er anslått at tre av fire liberiske kvinner opplevde en eller annen form for seksuell vold under borgerkrigen. Krigen tok slutt i 2003, men våpenet som ikke ble lagt ned var voldtekt.

– Det ble ikke sett på som en forbrytelse, og var ikke skikkelig kriminalisert. Kvinner ble bare sett på som sex-objekter, sier Schaack.

LES OGSÅ: TV 2 i Liberia: – Mange her er uvitende om fredsprisen

Til tross for det, da liberierne gikk til valg etter krigen, valgte de en kvinne til president. Ellen Johnson Sirleaf ble Afrikas første demokratisk valgte kvinnelige statsleder. Og da hun kom til makten i 2006, innførte hun en ny voldtektslov.

– Da den ble innført sa mange menn at den var altfor streng. Vi mener den ikke er streng nok, sier Schaack.

Presidenten har også fått på plass en egen politienhet som jobber med saker som handler om vold og overgrep mot kvinner og barn.

I hovedstaden Monrovia holder enheten til i et nytt, moderne bygg, som er reist med norske bistandsmidler.

– Det var svært viktig for oss å få dette bygget, sier sjefetterforsker Lindsey Gould.

Han forteller at kvinner nå vet hvor de skal gå om de blir utsatt for noe, og at de er tryggere på at de vil bli tatt hånd om.

LES OGSÅ: Liberisk opposisjon fordømmer fredspristildeling

Slike enheter finnes nå over hele landet. Bare i hovedstaden tar de imot mellom 100 og 200 saker i måneden. Og noen av dem som kommer hit, blir sendt videre til THINKs krisehjem. Men Rosanna Schaack sier at de ikke får hjulpet på langt nær like mange som de kunne ønske.

– Vi ønsker jo å hjelpe absolutt alle som trenger hjelp. Men det har vi dessverre ikke kapasitet til.

Må endre kvinnesynet

Ifølge Schaack er det bare fire krisehjem i hele Liberia.

Saken fortsetter under bildet

BYGD MED NORSKE PENGER: Det er etablert egne spesialenheter for å ta vare på kvinner og barna deres. Dette bygget ble bygget med støtte fra norske myndigheter. Foto: Torbjørn Fardal/TV 2

– De ligger alle i byene. Ute i distriktene er det ikke noe tilbud til dem som trenger et trygt sted å dra til. Men jeg håper at vi i løpet av de neste årene klarer å få samlet inn nok penger til at vi kan få bygget flere krisehjem, sier hun.

Barna som kommer hit og som ikke kan gjenforenes med foreldrene, blir ofte sendt på kostskole. De voksne kvinnene får yrkestrening, et ledd i å selvstendiggjøre og styrke selvfølelsen deres. Det er noe av det viktigste man kan gjøre for å få bukt med overgrepsproblemet i Liberia, mener Schaack.

– Å endre holdninger er en prosess som involverer både kvinner og menn. Vi må så klart endre måten menn ser på kvinner, men vi må også endre måten kvinnene ser på seg selv, sier Schaack, og legger til at det er en stor utfordring å endre kvinnenes selvbilde.

LES OGSÅ: Fredsprisvinner videre til ny valgrunde i Liberia

Men med holdningskampanjer og undervisning i skolene håper hun at man vil få nye og bedre holdninger hos den oppvoksende generasjonen. Og hun ser på årets fredsprisvinner, Ellen Johnson Sirleaf, som et viktig forbilde for Liberias kvinner.

– Krisehjemmet reddet mine barns liv

– Vi sier til jentene våre at Ellen Johnson Sirleaf klarte det, da kan du også klare det. Hun opplevde vold i hjemmet, men det stanset henne ikke. Hun hadde et mål, og det nådde hun. Det gir oss håp, sier Schaack og smiler.

Det gjenstår mange utfordringer i det krigsherjede landet, men det Liberia Vivian kom tilbake til, er ganske så annerledes enn det hun som niåring måtte reise fra. Hun bor trygt, har fått jobb og døtrene går på skole.

– Ingen skudd som smeller, det er fred. Jeg elsker dette landet, og jeg elsker Ellen Johnson Sirleaf, sier hun og smiler.

Og Vivian takker Rosanna Schaack for at hun og døtrene får oppleve et bedre liv i et fredelig Liberia. GLAD: Vivian mener at krisehjemmet har reddet livet hennes og til de fire døtrene hennes. Foto: Torbjørn Fardal/TV 2

– Krisehjemmet reddet livet mitt og mine barns liv. De er trygge. Ingen menn kan gjøre noe mot dem, de kan gjøre hva de vil, bli hva de vil. De er fri!