– De må drepe oss for å få oss vekk

Nato forsterker vaktholdet langs grensen mellom Kosovo og Serbia etter at volden på ny blusset opp i det urolige serbiskdominerte nord denne uken. Situasjonen blir stadig mer spent i området.

Store hauger av sand, jord og stein blokkerer broen over elven Ibar. Skillet mellom det albanske sør og det serbiske nord har blitt enda tydeligere i den delte byen Mitrovica.

Barrikaderer seg

I flere uker har byens etniske serbiske befolkning barrikadert seg inne, og blokkert hovedveiene i Nord-Kosovo i protest mot Pristina-regjeringens forsøk på å etablere kontroll på grensen mellom Kosovo og Serbia.

Del på facebook

– De har tatt alt fra oss, vi vil ikke tillate at de tar mer. Vi vil forsvare oss så lenge vi kan og prøve å ta tilbake det som er tatt fra oss, erklærer Bozidarka Tanaskovic bestemt.

– De har tatt 90 prosent av Kosovo, men de får ikke de siste ti. De må drepe oss for å få oss vekk, samtykker Sas Markovic.

Forsterker vaktholdet

Den Nato-ledete KFOR-styrken i Kosovo forsterket denne uken vaktholdet av den nordlige grensen mellom Kosovo og Serbia, etter at volden på ny blusset opp. Minst 16 kosovoserbere og fire KFOR-soldater ble skadet i sammenstøtene som oppsto da serbiske demonstranter forsøkte å hindre soldatene i å rive ned serbernes sperringer ved grenseposten Jarinje.

– De vil ofre sitt blod så lenge det er nødvendig. Vi skal ikke bruke våpen, men vi lar heller ikke fienden ta over, sier en av lederskikkelsene for demonstasjonene, Krstivoje Pantic.

Boikotter Pristina

I Nord-Kosovo bor det hovedsakelig etniske serbere. De anerkjenner ikke Kosovos selvstendighet, og boikotter alt som har med Pristina å gjøre. Området har sin egne parallelle strukturer som lønnes av serbiske myndigheter, men i det store og hele styres Nord-Kosovo av tungt kriminelle gjenger og mafia som forsynes med penger og våpen fra ultranasjonalistiske grupper i Serbia.

Den nåværende krisen ble utløst av at myndighetene i Pristina i juli forsøkte å sende etnisk albanske politi- og tollbetjenter til å bemanne to grensestasjoner mot Serbia.

– Det er både symbolske, økonomiske og politiske årsaker til dette. Generelt er det veldig utilfredsstillende for regjeringen i Pristina ikke å ha kontroll over det de mener er hele sitt territorium, sier rådgiver ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Helge Lurås.

– Å ha kontroll på grensepostene er symbolsk veldig viktig for å markere det de mener er de langsiktige grensene til Serbia, men når det gjelder timingen av det, så kan det nok hende at det var for å vanskeliggjøre Serbias forhandlinger med EU.

Avbrøt samtaler

Beograd avbrøt denne uken de EU-ledete samtalene med Pristina på grunn av uroen. Samtalene har som mål å få i gang et praktisk samarbeid mellom de to landene, slik at tilværelsen for innbyggerne blir lettere. Nå hagler beskyldningene i stedet.

– Beograd har vært destruktiv helt siden Rambouillet-forhandlingene. Kosovo på sin side har alltid oppnådd sine mål gjennom kommunikasjon og dialog med det internasjonale samfunnet. Det tjener ikke serberne å trekke seg fra forhandlingsbordet som de nå har gjort i Brussel, sier Kosovos statsminister Hashim Thaci.

Og får svar fra Beograd:

– Pristina ønsker at Serbia ikke skal delta i forhandlingene. Pristina ønsker å stå i veien for Serbias vei til EU, er svaret for innenriksminister Ivica Dacic.

Spent og uforsonlig

Lurås mener den fastlåste situasjonen rundt Nord-Kosovo understreker viktigheten av tungt internasjonalt engasjement på Balkan.

– Jeg tror vi dessverre fra tid til annen må være forberedt på at denne typen forhøyete spenninger og problemer kan komme til å skje. Det viser hvor spent og uforsonlig situasjonen er og at det fortsatt er behov for internasjonale fredsbevarende styrker. Det er en vekker det, som nå har skjedd i Nord-Kosovo og en påminnelse om at selv i Europa er det fare for at nye stridigheter kan komme til å bryte ut.

Korrespondenten denne helgen

• I denne helgens utgave av Korrespondenten får du også mer om vinneren av årets Raftopris, som i år ble tildelt organisasjonen Sexual Minorities Uganda (SMUG) og deres leder Frank Mugisha.

• Vår reporter Øystein Bogen og fotograf Aage Aune har vært i Latvia og sett nærmere på de bakenforliggende årsakene til at landet har blitt et lavprismekka for sex-turister og et sentrum for menneskesmugling.

• Regjeringen oppsummerte denne uken ti år med krigføring i Afghanistan, vi har sett nærmere på hvorfor sikkerhetssituasjonen har blitt så mye verre.