Norges rolle på klimatoppmøtet

Regjeringen sier offisielt at den vil arbeide for å få en mest mulig ambisiøs politisk avtale på klimatoppmøtet i København. Denne må legge grunnlaget for videre arbeid mot en juridisk bindende klimaavtale som kan godkjennes av landenes nasjonalforsamlinger.

Neppe juridisk forpliktende avtale nå

Siden toppmøtet på Bali i 2007 har Norge arbeidet for å få til en juridisk forpliktende klimaavtale i København. Dette er imidlertid ikke realistisk nå, fordi det fortsatt er for mange uløste vesentlige spørsmål til at landene er villige til å forplikte seg internasjonalt. Spørsmålene må løses på politisk nivå før det kan bli reell framdrift i forhandlinger om juridiske forpliktelser.

Klikk her for å se de offisielle sidene til den norske regjeringen

Les også: Nordmenn tror ikke på CO2-rensing

Vil ha ambisiøs avtale

Norge vil gå inn for en mest mulig ambisiøs politisk avtale i København, slik det danske formannskapet tar til orde for. Den politiske avtalen må avklare de overordnede politiske spørsmålene, og i tillegg gi et klart mandat for å forhandle om en juridisk bindende avtale med mål om å bli ferdig så tidlig som mulig i 2010.

Les også: Norge må bruke mer fornybar energi

Vil ha mål for 2020 og 2050

Beslutningen i København bør etter Norges syn inneholde målet om at den globale oppvarmingen skal begrenses til to grader over førindustrielt nivå. Den må ha utslippsmål for 2050 og 2020, og en løsning på spørsmålet om finansiering av utslipps- og tilpasningstiltak.

I tillegg bør den inneholde løsninger på de øvrige temaene fra Bali-planen, særlig på områder som tilpasning til klimaendringene, teknologioverføring og kapasitetsbygging i u-land. Norge håper også på en beslutning om tiltak for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland.

Her er Norges hovedprioriteringer i klimaforhandlingene

Les også: Nordmenn må kutte strømforbruket