Hva er andre lands mål i København?

Per i dag har industrilandene lagt på bordet utslippskutt på 13-17 prosent. Dette inkluderer USA som ikke formelt har lagt fram noen tall. Dette er altså langt mindre enn nødvendig for å begrense oppvarmingen til to grader. Utviklingslandene krever 40 prosent samlet fra i-landene.

USA vil ikke ratifisere

Flere av utviklingslandene har lagt fram nasjonale klimaplaner, men har så langt ikke ønsket at det blir del av en internasjonalt rettslig forpliktende avtale. USA har heller ikke gitt klare signaler om hva de kan godta av rettslige forpliktelser, bortsett fra at det lenge har vært klart at USA ikke kommer til å ratifisere Kyotoprotokollen eller påta seg tilsvarende forpliktelser.

Nasjonale posisjoner for utslippskutt i 2020

Norge: 30 prosent– 40 prosent med global avtale. Referanseår: 1990

EU: 20 prosent – 30 prosent med global avtale. Referanseår: 1990

USA: 20 prosent. Referanseår: 2005. Tilsvarer om lag 7 prosent i forhold til 1990.

Canada: 20 prosent. Referanseår: 2006. Tilsvarer 3 prosent i forhold til 1990.

Japan: 25 prosent. Referanseår: 1990

New Zealand: 10-20 prosent. Referanseår: 1990

Russland: 20-25 prosent. Referanseår: 1990 (dette målet betyr i realiteten utslippsvekst, ettersom utslippene i Russland sank drastisk etter 1990 på grunn av Sovjetunionens fall).

Sør-Korea: 30 prosent i forhold til forventet utslippsvekst.

Brasil: 38-42 prosent i forhold til forventet utslippsvekst.

Indonesia: 26 prosent i forhold til forventet utslippsvekst - 41 prosent med internasjonal hjelp.

India: Har ikke lagt fram klimamål, men gir signaler om et nasjonalt klimamål som er konsistent med årlig vekst i BNP på 8-9 prosent.

Mexico: Halvering innen 2050 i forhold til 2002.

Sør-Afrika: Stabilisere utslipp mellom 2020 og 2025.

Kina: Forbedre sin karbonintensitet (utslipp per produsert enhet) med 40–45 prosent sammenlignet med 2005-nivået innen 2020. Det tilsvarer om lag 12,5 prosent mindre utslipp i 2020 enn det ellers ville ha vært.