Dette er Norges mål i forhandlingene

Dette er Norges hovedprioriteringer i klimaforhandlingene i København.

• Norge vil skjerpe eget klimamål slik at det tilsvarer kutt i utslippene på 40 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå, dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser. Norge vil uansett forplikte seg til 30 prosent utslippsreduksjon innen 2020.
  
  
• Togradersmålet skal være styrende for en avtale. Det vil si at avtalen skal ta sikte på å begrense den globale oppvarmingen til to grader over førindustrielt nivå slik at man unngår farlige klimaendringer. Dette er i tråd med tilrådingen fra FNs klimapanel.
  
  

• Norge vil fremme karbonfangst og -lagring som utslippsreduserende tiltak.
  
  

• Utslipp fra internasjonal skipsfart skal inkluderes i et nytt klimaregime. Norge har fremmet et konkret forslag til løsning.
  
  

• Norge vil ha utslipp fra avskoging og skogdegradering i tropiske skoger med i en ny klimaavtale. Det norske klima- og skogprosjektet skal bidra til å skaffe kunnskap om hvordan slike utslipp kan reguleres, og Norge er innstilt på å bruke inntil 3 milliarder kroner i året for å sette i gang prosjekter for redusert avskoging og skaffe erfaring med dette. Norge har fremmet et konkret forslag til hvordan dette kan innlemmes i en ny avtale.
  
  

• Norge har fremmet et finansieringsforslag som går ut på å auksjonere en viss andel utslippskvoter på internasjonalt nivå for å skaffe penger til klimatilpasning, skogtiltak og kapasitetsbygging i utviklingsland. Det er de rike landene som betaler ettersom det er de som vil kjøpe utslippskvoter. En slik finansieringsordning kan kombineres med andre finansieringsforslag.