Loreen og Sverige
vant Eurovision-finalen
Og Tooji og Norge havnet på jumboplass...
Her får du en innføring i de kompliserte maktforholdene i Iran.
I forbindelse med presidentvalget i Iran og de påfølgende urolighetene har flere viktige politiske ledere blitt omtalt. I tillegg har det vært mye snakk om Revolusjonsgarden, Basij-militsen og andre mektige organisasjoner i samfunnet.
Maktforholdene i Iran er kompliserte. Her følger en oversikt over viktige personer og institusjoner i landet med informasjon om hvilke oppgaver de innehar.
Ayatollah Ali Khamenei er Irans øverste leder. Foto: SCANPIX
Ayatollah Ali Khamenei er øverste leder og dermed den mektigste personen i Iran. Han utnevner dommerstanden og seks av de 12 medlemmene i Vokterrådet. I tillegg velger han ut militære ledere, lederne for fredagsbønnen samt sjefene for statlig fjernsyn og radio.
Han er også den personen som godkjenner presidentvalget.
Khamenei var en nøkkelperson under den islamske revolusjonen i Iran i 1979 og hadde et nært samarbeid med ayatollah Khomeini, lederen av revolusjonen.
Ayatollah Khamenei var president i Iran fra 1981 til 1989 før han ble valgt som øverste leder etter at ayatollah Khomeini døde.
Mahmoud Ahmadinejad har vært president i Iran siden 2005. Han var aktivt involvert i den islamske revolusjonen, og var blant annet medlem av studentforeningen som tok over den amerikanske ambassaden i Teheran i 1979. Den gang ble 52 amerikanere tatt som gisler. Ahmadinejad har imidlertid avvist at han var en av gisseltakerne.
Ahmadinejad er utdannet ingeniør og var professor ved Irans teknologiske og vitenskapelige universitet før han ble borgermester i Teheran i 2003.
I presidentvalget 2005 utfordret han tidligere president Rafsanjani og vant i annen valgomgang med 62 prosent av stemmene.
Han er den første ikke-geistlige presidenten, det vil si førstemann som ikke har religiøs utdanning.
Ahmadinejad er konservativ og har blant annet gjort seg bemerket med sin anti-vestlige holdning.
Han har mest støtte blant den fattige og den sterkt religiøse delen av befolkningen i Iran.
Mir Hossein Mousavi var en av presidentkandidatene under presidentvalget i 2009. Han satt som statsminister i Iran fra 1981 til 1989. Etter dette ble statsministerposten avskaffet. Han tok 20 års pause fra politikken før han i mars 2009 annonserte at han stilte til presidentvalget.
Politisk kategoriserer Mousavi seg selv som moderat. Han sier selv at han kom
tilbake til politikken fordi han mener Iran er i fare og at denne faren
styrkes hvis Ahmadinejad fortsetter som president i en ny periode.
Mir Hossein Mousavi mener presidenten vant valget etter juks. Foto: SCANPIX
Under valgkampen lovet han å bedre forholdet til Vesten, noe som har gjort ham populær blant yngre velgere. Mousavi har som mål å bekjempe Irans stempel som et land som følger en ekstremistisk islamsk tro. Under valgkampen lovet han større individuell frihet.
En av Mousavis tilhengere i forbindelse med presidentvalget var tidligere president Ali Akbar Hashemi Rafsanjani. Rafsanjani tapte valget mot Ahmadinejad i 2005.
Hans kone Zahra Rahnavard var tidligere rektor ved Alzahra University. Hun har og jobbet som politisk rådgiver for tidligere president Mohammad Khatami.
Les også: Derfor demonstrerer iranerne
Ali Akbar Hashemi Rafsanjani
Rafsanjani har vært en fremtredende figur i det politiske landskapet i Iran siden 1980-tallet.
Ali Akbar Hashemi Rafsanjani var president i Iran fra 1989 til 1997 Foto: SCANPIX
Han er en del av det religiøse lederskapet, men han er åpen for en bredere syn
på religion og har vært mer åpen for å bedre forholdet til Vesten.
Rafsanjani var president fra 1989 til 1997. I 2005 stilte han til valg nok en gang, men tapte for Mahmoud Ahmadinejad. Rafsanjani er en høyt profilert motstander av president Mahmoud Ahmadinejad.
Rafsanjani er en innflytelsesrik person i politikken. Han sitter som leder for to av regimets mektigste organ – Vokterrådet og Ekspertrådet.
Vokterrådet har primært to oppgaver. For det første skal det kontrollere at alle lover som vedtas av parlamentet, er i samsvar med konstitusjonen og islamsk lære. Den andre oppgaven er å vurdere kvalifikasjonene til alle kandidater som stiller til valg.
Ekspertrådet er et kongresslignende organ som velger øverste leder og vurderer hans arbeid. Om de mener øverste leder ikke utfører oppgavene sine tilfredsstillende kan de erstatte ham.
Den iranske reformistbevegelsen består av en gruppe partier og organisasjoner som støttet Mohammad Khatamis planer om å innføre mer individuell frihet og demokrati i Iran.
Mohammad Khatami satt som president fra 1997 til 2005.
Khatami ble valgt til president i 1997. Han regnes som den første
reformist-presidenten fordi han frontet saker som bedre ytringsfrihet og
bedre status for kvinner. Han arbeidet også for å bedre forholdet til
Vesten.
De fleste av planene hans ble ikke realisert på grunn av motstand fra landets religiøse og konservative institusjoner.
Han stilte opprinnelig til valg i 2009, men trakk seg og ga sin støtte til Mir Hossein Mousavi.
Andre nøkkelpersoner blant reformistene er Mir Hossein Mousavi, Mohsen Mirdamadi, Hadi Khamenei, Mohsen Aminzadeh og Mostafa Tajzadeh.
Forsvaret i Iran består av Revolusjonsgarden og de vanlige militære styrkene.
Revolusjonsgarden ble opprettet like etter revolusjonen i 1979. Deres oppgave var å beskytte landets islamske system.
Siden den gang har den utviklet seg til å bli en stor militær, politisk og økonomisk styrke i Iran.
Revolusjonsgarden har tette bånd til øverste leder Ayatollah Ali Khamenei og president Mahmoud Ahmadinejad, som selv var med i Revolusjonsgarden i sin tid.
Det er anslått at Revolusjonsgarden består av 125.000 aktive soldater. De
styrer sitt eget infanteri, marine og luftforsvar.
Basij paramiliræte gruppe som er en gren av Revolusjonsgarden. Foto: Vahid Salemi/AP
Les også: Revolusjonsgarden truer med å knuse all motstand
Revolusjonsgarden styrer Basij-militsen. Denne består av rundt 90.000 frivillige menn og kvinner, men skal også ha mulighet til å mobilisere rundt én million mennesker.
Basij-militsen blir ofte tilkalt i krisetider for å slå ned på demonstrasjoner. Under demonstrasjonene etter presidentvalget i 2009 har Basij-militsen vært svært aktive.
Basij-militsen er kjent for å være nådeløse, og mange av de verste sammenstøtene har vært mellom demonstranter og Basij-militsen.
Det er Basij-grener i hver eneste by i Iran.
Religiøse ledere dominerer store deler av samfunnet i Iran.
Bare geistlige kan velges til Ekspertrådet som har som oppgave å velge øverste leder. De kan også avsette øverste leder om de finner mener han ikke egner seg som øverste leder.Ekspertrådet ledes av tidligere president Ali-Akbar Hashemi Rafsanjani.
Tidligere president Mohammad Khatami beskyldte religiøse ledere for å sabotere reformforslagene hans, og advarte mot farene ved «religiøs tyranni».
Religiøse ledere dominerer også innenfor domstolene.
| Publisert | 22.06.2009 15.32 |
