Fritzl hadde ekstrem angst for moren

Rettspsykiater Heidi Kastner la i dag fram den 130 sider lange rapporten som vurderer Josef Fritzls psyke.

Der går det fram at han hadde ekstrem angst for moren, og at da han først tok et oppgjør med henne, oppsto et enormt behov for å kontrollere omgivelsene.

Ble slått av moren

Mens Kastner la fram rapporten, satt Fritzl med et lommetørkle og tørket seg i nesen.

Underleppa skalv, og han ble rød i øynene og på nesen. Det var tydelig at dette var et følsomt punkt for 73-åringen.

Moren var den eneste omsorgspersonen, og hun skal ha slått ham og undertrykket ham. Under denne perioden skal han ha utviklet strategier for å fortrenge alle følelser.

Flyktet fra den virkelige verden

Kastner beskriver Fritzl som intelligent. For å flykte fra den harde barndommen, fordypet han seg i bøkenes verden. Den virkelige verden var ikke en god verden for ham.

Han skulket ofte skolen, og gjemte seg bort for å lese bøker. En dag fant en av lærerne på skolen ham mens han satt i hagen og leste en bok.

Denne læreren ble en slags omsorgsperson for Fritzl. Denne omsorgen var delaktig i at han etter hver tok et oppgjør med moren.

Konfronterte moren som 12-åring

Da han var tolv år fant han seg ikke i behandlingen mer.

Han tok da et oppgjør med moren, og sa at hun aldri skulle få slå ham igjen.

Rettspsykiateren knytter dette opp med den seksuelle utviklingen hos Fritzl. Oppgjøret ble en oppvåkning for ham, og behovet for å kontrollere omgivelsene ble sterkere.

Den positive følelsen han fikk av å stå opp mot moren fulgte ham videre, og han fikk snart fantasier som ble vanskelig å holde tilbake:

- Han er som en vulkan. Han føler seg spaltet og har sagt at han har en ond åre, hvis elv av destruktiv lava han ikke lenger kan bremse, sa Kastner til retten.

- Ville ha et menneske for seg selv

Han utviklet fantasier som var små i starten, men som gjennom årenes løp vokste seg store. Han har visst at han ikke måtte gjøre det, men klarte ikke å styre seg.

Til slutt gikk det for langt:

- Han ville ha et menneske helt for seg selv, sier Kastner.