Loreen og Sverige
vant Eurovision-finalen
Og Tooji og Norge havnet på jumboplass...
Voldelige opptøyer i fattige strøk var i søkelyset da Sør-Afrika søndag markerte femtiårsdagen for Sharpeville-massakren.
I alt 69 personer ble drept i massakren i Sharpeville den 21. mars 1960, da en gruppe svarte beboere protesterte mot en ny lov som krevde at svarte til enhver tid måtte ha på seg pass eller andre identitetspapirer.
Massakren ble et vendepunkt i landets historie. Etter massakren gikk ANC bort fra sin ikkevoldspolitikk i kampen mot apartheidregimet, og saken ble løftet opp på den politiske dagsordenen også i utlandet.
Da femtiårsdagen for massakren ble markert søndag, ba visepresident Kgalema Motlante om ro i svarte bområder og slumområder, hvor det nesten daglig har vært sammenstøt mellom politi og beboere de siste ukene.
BA OM RO: President Kgalema Motlante ba om ro i slumområdene på dagen 50 år etter massakren i Sharpeville. Foto: Yolande Snyman/AFP
– Folk i Sharpeville i 1960 protesterte ikke ved å brenne biblioteker og plyndre offentlige kontorer. Tvert imot, de la fra seg passene hjemme og marsjerte fredelig til politistasjonene for å la seg arrestere, sa Motlante.
– I en demokratisk tidsalder vil jeg be dere innstendig om å stille regjeringen til ansvar ved å gjøre deres krav kjent gjennom de tilgjengelige demokratiske institusjonene, sa han. (©NTB)
MADRID: Demonstranter bører skilt i forbindelse med en demontrasjon arrangert av Amnesty i Madrid til minne om de som ble drept i Sharpeville. Foto: PAUL HANNA/REUTERS
| Publisert | 21.03.2010 22.03 |
| Oppdatert | 21.03.2010 22.03 |
