Et år er gått: Obamas tøffe tid som president

Onsdag er det ett år siden Barack Obama avla ed som USAs president.

Det har vært et utfordrende år for presidenten. Mens få har noe personlig i mot den blide og imøtekommende 48-åringen, er det stadig flere i USA som mener at politikken styres i gal retning.

I en fersk undersøkelse gjennomført av nyhetsbyrået AP svarer ni av ti at de liker Barack Obama som person. Til og med tre firedeler av republikanerne sier at de liker presidenten godt.

Se Obamas innsetningstale i videoen nederst i saken.

Lunken til Obamas politikk

Men det er bare 56 prosent som gir han godkjent karakter politisk. Dette er et kraftig fall fra i fjor, hvor forventningene var skyhøye. I en undersøkelse gjort rett før innsettelsen 20. januar 2009 sa 74 prosent at de støttet Obamas politikk.

Tirsdag vant republikaneren Scott Brown den viktige kampen om avdøde Ted Kennedys plass i Senatet. Dette kan skape trøbbel for gjennomføringen av helsereformen som har vært en kampsak for Obama-administrasjonen.

Den vanskelige helsereformen

Helseplanen er utarbeidet av Demokratenes flertallsleder Harry Reid på basis av forslagene til to senatskomiteer. Reformen vil gi helsetjenester til 31 millioner amerikanere som i dag ikke har dekning og vil inkludere et offentlig tilbud.

Prislappen på 817 milliarder dollar, om lag 5048 milliarder norske kroner. Reformen skal finansieres ved høyere skatt for de rikeste og fem prosent skatt på plastiske operasjoner, som fettsuging, brystforstørrelser og neseoperasjoner.

Reformen ble vedtatt i senatet på julaften, men forhandlinger mellom Senatet og Representantenes hus gjennomføres i januar for å samordne de to forsamlingenes vedtak. Det er fryktet at republikanernes tilskudd Scott Brown kan velte reformen.

Saken fortsetter under bildet.

Protest: Sinte demonstranter mot den amerikanske helsereformen bar på plakater med hetsende bilder av president Barack Obama. Foto: MICHAEL REYNOLDS/EPA

Bankenes redningsmann

Finanskrisen har også preget Obamas første år i Det hvite hus, og han har selv karakterisert økonomien som sin største utfordring. Bare noen uker etter at han overtok presidentjobben la han fram en plan som skulle redde den amerikanske økonomien.

– Hvis vi ikke handler nå vil krisen bli til en katastrofe og vi får garantert en langvarig økonomisk nedtur og en mer usikker fremtid, sa presidenten i begynnelsen av februar.

Noen dager etter fikk han igjennom krisepakken i kongressen.

Virkningen av pakken hadde som mål å tilføre 3,5 millioner nye jobber, men dette har Obama ikke lyktes med. Arbeidsledigheten i USA ligger fortsatt over ti prosent. Den har flatet ut de siste månedene, men det er uvisst om dette skyldes konjunkturendringer eller om flere har trukket seg ut av arbeidsmarkedet, for eksempel ved å begynne å studere.

Obamas krisepakke reddet pakken bankene, og hoveddelen av krisemidlene gikk tapt i denne prosessen. En av Obamas kjernesaker har vært å rydde opp i den usunne kulturen i amerikansk bankvesen. Obama har kritisert banklederne for å opptre «skamløst» ved å fortsette å ta ut høye lønninger og andre godtgjørelser.

I EGYPT: Obama holdt en historisk tale under sitt besøk i Kairo i juni. Foto: MATTHEW CAVANAUGH/EPA

Siterte fra Koranen

Også internasjonalt har det vært viktig for Obama å markere seg.

Presidenten vakte også oppsikt da han i en tale til den muslimske verden i Kairo i juni siterte fra Koranen.

– Som Koranen forteller oss: «Vær Gud bevisst og si alltid sannheten.» Og det vil jeg prøve å gjøre, snakke sant så godt jeg kan. Jeg har stor tro på at våre felles interesser som mennesker er mektigere enn kreftene som driver oss fra hverandre, sa Obama i talen.

Han holdt i talen fast på ønsket om tostatsløsning.

– Israel må vedkjenne at på samme måte som man ikke kan fornekte Israels rett til å eksistere, kan man heller ikke nekte Palestina den retten, sa presidenten fra talerstolen.

Fikk fredsprisen

Mange ble overrasket da den norske Nobelkomiteen i oktober avslørte at USAs ferske president skulle belønnes med Nobels fredspris. Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland forventet debatt om tildelingen. Han levner imidlertid ingen tvil om at presidenten virkelig fortjener prisen.

– Det er sjeldent at en person i den grad som Obama har fanget verdens oppmerksomhet og tent et håp blant verdens folk om en bedre fremtid, sa Jagland da prisvinneren ble annonsert 9. oktober.

LES HELE BEGRUNNELSEN HER.

Nye takter

Det er ingen tvil om at Obama har staket ut en helt ny retning for amerikansk utenrikspolitikk etter åtte år med George W. Bush bak roret i USA.

• I september ble det kjent at Obama legger til side planene om et rakettskjold i Polen og Tsjekkia, til fordel for det han kalte et mer fleksibelt rakettforsvar.

• Obama har sammen med Russlands president Dmitrij Medvedev uttrykt et mål om å få til en avtale om å redusere antall atomvåpen .

• Obama har hele tiden vært imot krigen i Irak, og sa i valgkampen at han ville trekke alle amerikanske soldater ut av Irak så fort han ble president. I juni ble kontrollen over landets byer overlatt til irakiske styrker, men fortsatt står en stor amerikansk stabiliseringshær i landet.

• Obama har arbeidet for en politisk løsning i Midtøsten. Han har gitt sin fulle støtte til en selvstendig palestinsk stat, og krever at Israel må stanse et byggeprosjekt i de annekterte områdene øst i Jerusalem og på Vestbredden.

• Obama representerer en helt annen tilnærming til FN enn forgjengeren. I sin første tale til FNs hovedforsamling som president sa Obama at USA har lagt til side skepsisen mot FN og ba verdens ledere følge ham inn i en ny tidsalder med internasjonal samhandling

TALEN: Obama forsvarte kriger som middel til å nå fred. Foto: REUTERS/Kevin Lamarque / SCANPIX

Obama kom til Oslo for å motta prisen 10. desember, og satte hele hovedstaden på hodet. Hans tale i Oslo rådhus ble svært godt mottatt. Hovedbudskapet til den amerikanske presidenten var at «krig er nødvendig for fred».

LES HELE OBAMAS TALE HER

Dro til København

Obama har også tatt tak i klimaproblemene. I november uttalte han målet om å kutte USAs CO2-utslipp med 17 prosent i forhold til 2005-nivået. Dette tilsvarer tre til fire prosent i forhold til 1990-nivået, som er det nivået de fleste andre land måler sine kutt ut fra.

Det var på forhånd knyttet stor spenning til hvorvidt presidenten skulle ta seg tid til å delta på klimatoppmøtet i København bare dager etter at han besøkte Oslo for å motta fredsprisen. Men Obama dukket opp, og klarte å hale i land en ikke-bindende København-avtale som «respekterer» målet om å begrense den gjennomsnittlige temperaturstigningen til to grader celsius.

– Mye er fortsatt ugjort

Til tross for et aktivt år, ville ikke Obama gi seg selv toppkarakter da han før jul ble bedt om å vurdere sin egen innsats.

– En god, solid B pluss, sa Obama til USAs talkshowdronning Oprah Winfrey i et timelangt juleintervju fra Det hvite hus som ble kringkastet i desember.

Som forklaring på hvorfor han ikke ville gi seg selv toppkarakter, sa presidenten at hans administrasjon har arvet «den største samlingen av utfordringer noen president har sett siden Franklin D. Roosevelt», og at de fortsatt jobber med disse.

Men han gir seg selv gode karakterer for å ha stabilisert økonomien, finne en vei ut av Irak og gjenopprette inntrykket av USA ute i verden.

– B pluss er for de mange tingene som ennå ikke er gjort. Helsereformen er fortsatt ikke undertegnet. Hvis jeg får den igjennom, tipper vi over til A minus, sa Obama, tydeligere mer gråhåret enn før han avla presidenteden.