Enighet om ny krisepakke til Hellas

Etter en lang natt med forhandlinger bekrefter eurolandenes finansministere tirsdag morgen at de har nådd en avtale. Dette i et forsøk på å redde landets kriserammede økonomi.

Les også: Eftekios (93) har overlevd tre statskonkurser

– Hovedtrekkene i avtalen er på plass, sier en kilde til nyhetsbyrået AFP natt til tirsdag.

Større tap

Avtalen innebærer blant annet at private kreditorer må godta et tap på 53,5 prosent av den private gjelden. Noe som er mer enn hva de først ble enige om forrige måned, skriver Financial Times.

Pakken inneholder også et lån på 130 milliarder Euro. Dette kommer i grevens tid for Hellas. Landets neste store avdrag skal betales 20. mars.

Les også: Kritisk Hellas-møte utsatt

– Dette vil gi Hellas den tiden som trengs for å følge en troverdig vei til finanspolitisk konsolidering og strukturelle reformer og tillate en tilbakevending til bærekraftig vekst og sysselsetting, og samtidig bevare den finansielle stabiliteten i Hellas og i euroområdet som helhet, sier Jean-Claude Juncker, leder for gruppen av finansministre fra eurolandene.

Del på facebook

Hemmelig rapport

Det er en betydelig risiko for at Hellas vil trenge enda mer økonomisk krisehjelp i årene som kommer, ifølge en hemmeligstemplet EU-rapport.

Les også: Derfor er det dramatisk om Hellas går konkurs

Rapporten lister opp en rekke faktorer som kan spolere forsøkene på å redde Hellas fra en såkalt uordnet konkurs.

Nyhetsbyrået Reuters og avisa Financial Times fikk tilgang til rapporten mandag, samtidig som forhandlingene om den nye krisepakken til Hellas pågikk i Brussel. Men dokumentet er datert 15. februar, og flere europeiske land skal ha blitt ekstremt skeptiske til å gi Hellas mer krisehjelp etter at de fikk rapporten i forrige uke.

Denne rapporten forklarer hvorfor noen av eurolandene har vært så motvillige til å inngå avtalen. Det fryktes at to av hovedprinsippene i avtalen vil slå hverandre ut og at underskuddet til syvende og sist vil øke.

Enige etter 13 timer

Forhandlingene varte hele natten og statsminister Lucas Papademos uttalte på en pressekonferanse tidlig tirsdag morgen at dette var et «historisk» øyeblikk for Hellas.

ENIGE: IMF-sjef Christine Lagarde (t.v.) snakker her med den greske statsministeren Lucas Papademos under møtet mandag. Foto: YVES HERMAN/Reuters

Han bekrefter at en avtale er på plass under den forutsetning at den private sektoren er involvert i avtalen, skriver guardian.co.uk.

Hellas har forpliktet seg til svært strenge innstramminger som en betingelse for krisehjelpen. På en pressekonferansen tirsdag morgen sa Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker at gjennomføringen av sparetiltakene vil bli nøye overvåket.

Han opplyste at den greske regjeringen har lovet å endre grunnloven og innføre en ny paragraf som fastslår at nedbetaling av statsgjeld alltid skal ha første prioritet.

Har slettet mer gjeld

Avtalen innebærer angivelig at den greske gjelden skal reduseres til 120,5 prosent av landet bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2020. Tidligere har EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) hatt som mål å få gjelden ned til 120 prosent av BNP.

Les også: Kvinne mistet jobben i Aten – truet med å hoppe fra balkong

Det har lenge vært klart at en nedskriving av gjelden på minst 100 milliarder euro ville bli en del av krisepakken. Men for å få presset den greske gjelden tilstrekkelig langt ned, ble bankene presset til å slette mer.

Fortsatt en lang vei å gå

Selv om avtalen er i havn er det fortsatt mange hindre igjen før grekerne kan hente ut pengene. Det viktigste er at Hellas nå gjennomfører de rundt 30 reformene og kutt i utgiftene verdt cirka 3 milliarder Euro. Dette er tiltak de har gått med på, men som fortsatt ikke er gjennomført.

Tidligere denne måneden vedtok den greske nasjonalforsamlingen en ny, tøff spareplan for gjeldstyngede Hellas. Nesten 25 milliarder kroner skal kuttes i løpet av året. Spareplanen førte til voldsomme opptøyer i Aten.

Et dokument som nyhetsbyrået AP har fått tilang til slår fast at den greske regjeringen i tillegg må kutte sitt investeringsbudsjett med tre milliarder kroner innen 20. mars. Dette innebærer kutt i offentlige utgifter, deriblant subsidier til private bedrifter og investeringer i offentlige prosjekter.

Les også: Blakke grekere: – Folk spør hvor mye mat de får for én euro

Over 20 prosent av den arbeidsføre befolkningen er uten arbeid. Alle velferdsgoder er skåret til beinet. De to siste årene har hele 60.000 bedrifter gått konkurs i det gjeldstyngede landet.

Listen over tiltak som EU har pålagt Hellas å gjennomføre er lang. Ingen av dem TV 2 har snakket med i Hellas kan gjøre rede for alle punktene. Ett av tiltakene greske myndigheter setter i verk nå er å selge unna offentlige eiendommer. Salg av alt fra veddeløpsbaner til havner og flyplasser skal gi landet klingende mynt i statskassen, men det er neppe nok.

(©NTB/ TV 2)