En halv milliard kan miste maten

Dette er alarmerende ny forskning med katastrofale følger for flere hundre millioner mennesker.

Det er Universitetet i Queensland som i samarbeid med WWF har gjennomgått arbeidet til 300 forskere, og konklusjonen er skremmende.

Store korallområder i sørøst-Asia står i fare for å bli ødelagt.

I det såkalt koralltriangelet langs kystene av Malaysia, Indonesia, Papua Ny-Guinea, Filippinene og Australia livnærer flere hundre millioner mennesker seg av fisk som igjen er avhengig av korallrev.

- Vi må få ned CO2-utslippene raskt. Hvis ikke vil mange av økosystemene i sørøst-Asia, og da spesielt korallrevene, bli ødelagt. Det sier forskningsleder ved Queensland university, Ove Hoegh-Guldberg.

Den australske professoren (som har skandinaviske aner) er svært bekymret for at verden nå står overfor en klimakrise som også kan bli en matvarekrise verden knapt har sett maken til.

- Vi tror at minst 100 millioner mennesker i sørøst-Asia kan miste maten, fordi store fiskebestander er helt avhengige av økosystemene rundt korallrevene. Dersom korallrevene ødelegges, vil fiskebestandene få store problemer. I en global sammenheng kan inntil en halv milliard mennesker miste maten, tror professoren.

Havforsuring

Bakteppet for den alarmerende konklusjonen dreier seg om havforsuring.

En rekke forskningsrapporter de siste fem årene viser at en stor del av de menneskeskapte co2-utslippene tas opp i havet.

Der binder CO2 seg til vann, og danner karbonsyre.

Det medfører at havet blir stadig surere.

I tillegg er mange områder allerede sterkt belastet av forurensing, bunntråling og fiske med bomber eller cyanid.

Korallrevene er spesielt utsatt for ødeleggelser.

Surere enn på 55 millioner år

En annen forskningsrapport, også den fra i år, viser at pH-verdien i verdenshavene allerede har sunket fra pH 7,4 til pH 7,2.

Det høres ikke så dramatisk ut, men dersom utviklingen fortsetter, vil livsbetingelsene for en stor del av livet i havet bli ødelagt.

- Havet er nå surere enn på 55 millioner år. Det er en situasjon vi har sett før, og da endte det med en masseutslettelse av marine arter.

Mellom en tredel og halvparten av artene i havet døde ut, og hele økosystemet ble endret.

Det som skjedde for 55 millioner år siden, ligner på masseutslettelsen vi fikk da dinosaurene døde ut, og er svært dramatisk. Det forteller forsker og maringeolog Carin Andersson Dahl ved Bjerknes Senter for Klimaforskning.

Småorganismer trenger kalk

Store deler av livet i havet tåler ikke særlig lavere pH-verdier enn det vi har i dag. Dette gjelder tusenvis av skalldyrarter, skjell, snegler, blekkspruter, plankton, krill, og en rekke andre småorganismer. Korallalgene er blant de mest utsatte fordi de bruker kalk til å bygge korallrevene. Blir havene surere enn i dag, kan kalken løses opp, og korallrevene slik vi kjenner dem vil være historie.

- Dette er så dramatisk at vi nesten ikke orker å tenke på konsekvensene. Hele næringskjeder kan forsvinne, og utviklingen i dag går uhyggelig raskt, sier havforsker Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet.

Forskere fra 70 land appellerer til FN

Nå ber de såkalte forskningsakademiene i 70 land FN om å ta havforsuring alvorlig.

Noen av verdens mest prestisjetunge vitenskapelige institusjoner - med britiske Royal Society i spissen - ba nylig FN om å sette saken høyt på dagsordenen, og gjøre noe med problemet.

- Havforsuring er "det andre klimaproblemet" i tillegg til global oppvarming, og kan fort vise seg å være minst like alvorlig.

Det mener Truls Gulowsen, som leder WWF i Norge.

- Dette er dypt seriøs forskning, og enigheten blant forskerne er svært stor.

Dersom vi mister korallrevene, vil det kunne ramme minst 100 millioner mennesker, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i Greenpeace Norge.

Også han krever at noe må gjøres så raskt som mulig.

- Kutt utslipp, kutt utslipp, kutt utslipp, er hans apell til myndighetene.

Norske havområder mest utsatt

Norge har verdens største dypvannskoraller, og mange forskere tror at flere viktige fiskestammer, som torsken, er avhengige av korallrevene som gyteområder og matfat.

Samtidig er norske områder på grunn av havstrømmer og andre lokale forhold spesielt utsatt for havforsuring.

Også miljøvernminister Erik Solheim (SV) tror Norge og verden har et problem som hittil for det meste er blitt oversett.

- Det er all mulig grunn til å skru på alle varselklokker når så mange forskere advarer mot det som skjer.

Havforsuring dreper livet i havet, og ødelegger grunnlaget matproduksjon og fiske.

Miljøvernministeren vil nå ta opp saken under de kommende klimaforhandlingene i København i desember.

Men der mener WWF at vi mangler troverdighet.

- Norge står i en gigantisk klimaspagat. På den ene siden slipper vi ut enorme mengder klimagasser. Da kan vi ikke på den andre siden være en pådriver for å stoppe havforsuring, som vi selv så sterkt bidrar til, mener WWF-leder Rasmus Hansson.