Loreen og Sverige
vant Eurovision-finalen
Og Tooji og Norge havnet på jumboplass...
– Jeg ropte: «Einar, Gísli, Maggi! Fortell dem at jeg er her!»
Den statlige islandske kringkasteren Rikisútvarpid (RÚV) sendte onsdag kveld et 80 minutter langt uredigert intervju med den eneste overlevende etter at fiskebåten «Hallgrimur» forliste utenfor kysten av Norge, Eiríkur Ingi Jóhannsson.
Mannskapet om bord, som også inkluderte Einar G. Gunnarsson, Gísli Garðarsson og Magnús Þórarinn «Maggi» Daníelsson, skulle ta skuta til opphogging i Norge.
145 nautiske mil nordøst for Stad gikk det imidlertid helt galt: Kraftig vind med orkan i kastene ble for mye for den utrangerte båten.
Etter at lensepumpen stoppet og strømmen gikk, gikk Jóhannsson og tok på seg flytedrakt. Da var det allerede mye vann i maskinrommet.
OVERLEVDE: Sea King redningshelikopter i Ålesund etter å ha fraktet den overlevende fra mannskapet om bord i den islandske tråleren som er savnet. Foto: Per Chr. Dyrø/TV 2
Da ingen svarte på nødanropene på langbølgen, tenkte han umiddelbart på barna sine hjemme på Island. Han innså da at han måtte komme seg fra borde. Han fikk sjøsatt livbåten, og fikk om bord en de andre. Kun han selv og Daníelsson hadde flytedrakt.
Gunnarsson døde om bord i flåten, og Gisli Garðarsson hadde bare på seg t-skjorte og dongeribukse. Da en bølge skylte alle ut av flåten, skulle nok alt håp vært ute for alle sammen.
– En må håpe og være optimistisk. Jeg tenkte at jeg måtte holde motet oppe, men når jeg begynte å tenke på ulykken og de andre gutta så ble jeg nedtrykt. Men jeg laget en avtale med meg selv: Jeg skulle klare meg i ti timer, forteller Eiríkur i intervjuet.
Les også: Søket etter islandske fiskere avsluttet
Det kan han prise seg lykkelig for nå: Etter tre timer kom redningen. Da redningshelikopteret hang i luften over ham ble han så oppspilt at han ropte høyt, selv om det overhodet ikke kunne høre ham.
– Jeg ropte: «Einar, Gísli, Maggi! Fortell dem at jeg er her», gjenforteller han.
– Deretter så jeg redningsmannen henge fra helikopteret 5–6 meter foran meg. På grunn av sterk vind måtte jeg svømme inn i armene hans.
Plutselig rykket det til, og han ble omsider trukket opp av vannet.
– Da tenkte at det virkelig skjedde, selv om det var utrolig: Jeg var på vei hjem.
Se et utdrag av intervjuet i videovinduet øverst i artikkelen!
| Publisert | 03.02.2012 07.05 |
| Oppdatert | 03.02.2012 07.05 |
