Martin McGuinness var nestkommanderende i IRA i hjembyen Derry, allerede som 21-åring.

Dronningens fetter drept

IRA sto bak bombeangrepet i 1979, som drepte dronningens fetter Lord Mountbatten. McGuinness sier han forlot IRA i 1974 for å bli politiker.

Onsdag skal McGuinness møte dronningen når hun kommer til Belfast på en jubileumstur, skriver avisen Daily Mail. Årsaken til at nettopp han skal møte henne er at McGuinness er viseminister i den nordirske provinsregjeringen.

Dronningen har aldri tidligere personlig møtt personer med bakgrunn fra IRA. Men møtet mellom de tidligere motstanderne har vært vanskelig å godta for begge sider av konflikten i Nord-Irland, både dem som støtter britisk eierskap og dem som ønsker tilhørighet med Irland.

– I ferd med å innordne seg

Britene mener IRA-toppens aksept av invitasjonen er et tegn på at IRA-sympatisørene er i ferd med å innordne seg britisk styre.

– Jeg er glad for å se at McGuinness til slutt innser at dronningen er suveren som overhode i Nord-Irland. Jeg håper det er enda et steg i retning av å tilstå og be om tilgivelse for kriminaliteten til IRA og Sinn Féin, sier Lord Tebbitt, som ble skadet i et bombeangrep i Brighton i 1984.

– En grufull fortid

Sinn Féin er det politiske partiet som med politiske midler kjemper for det som IRA ville gjennomføre med vold: bort med britene og inn med Irland. Partiet har ikke fullt og helt akseptert britisk styre over Nord-Irland. Blant annet sitter ingen av de folkevalgte Sinn Fein-politikerne i nasjonalforsamlingen, fordi de nekter å sverge troskap til den britiske dronningen.

– Dette viser hvilken person dronningen er, som vil møte en person som har en grufull fortid med å delta i og legge til rette for terroraksjoner, sier konservativpolitiker Andrew Rosindell til Daily Mail.

MÅTTE TENKE SEG OM: Sinn Fein-leder Gerry Adams slår fast at partiet måtte ta noen runder i tenkeboksen før de takket ja til å møte dronningen. (Foto: Julien Behal/Pa Photos)

– Hennes tur til Irland i fjor var en historisk begivenhet og dette trekket av Sinn Féin viser at selv de mest hardbarka republikanerne er klar for å se fremover, sier Rosindell.

Irlands-besøk en suksess

Sinn Féin boikottet dronningens Irlands-besøk i 2011. Besøket ble betegnet som en suksess, og et fremskritt i det ellers problematiske forholdet mellom Irland og Storbritannia. Sinn Féin fikk derimot kritikk for å ikke være imøtekommende overfor dronningen.

Men heller ikke denne gangen var det lett for Sinn Fein-ledelsen å takke ja til å hilse på dronningen. Partileder Gerry Adams sier til Daily Mail at de måtte tenke seg godt om, og konsulterte støttespillere fra grasrota før de takket ja.

– Forståelig nok vil flere republikanere og nasjonalister ha problemer med dette. Men det er bra for Irland, og for prosessen vi prøver å drive fremover, sier Adams til avisen.

Han forsikrer at gesten overfor dronningen ikke er et knefall for Storbritannia.

– Etter møtet vil Martin McGuinness være like trofast, standhaftig og aktiv republikaner som han alltid har vært.

Valgte politikken fremfor IRA

McGuinness startet sin politiske karriere i hjembyen Derry da han deltok i borgerrettsmarsjene som preget den britiskstyrte provinsen. Sammen med meningsfeller demonstrerte han mot nettopp britisk styre i Nord-Irland, og for innlemmelse i Irland.

Som nestkommanderende i hjembyen Derrys IRA-avdeling var han til stede søndagen som fikk tilnavnet «Bloody Sunday». En borgerrettsmarsj utviklet seg til et skudd-drama, der 14 mennesker ble skutt og drept. Han har aldri lagt skjul på at han har vært aktiv i IRA og at han har deltatt i kamper, men sier han personlig aldri har drept noen.

I 1973 ble han stoppet med en bil full av sprengstoff. Han nektet å anerkjenne retten da rettssaken gikk, men ble like fullt dømt til seks måneders fengsel. Han er blitt beskyldt for å delta i forhørene av et IRA-medlem som var informant for britisk etterretning. Etter avhørene skal informanten ha blitt oppfordret til å reise tilbake til Derry, hvor han senere ble drept. McGuinness har hele tiden benektet at han hadde noe med dette å gjøre.

BLOODY SUNDAY: Et bilde fra borgerrettsmarsjen i 1972 i byen Derry. Marsjen utviklet seg til en tragedie da britiske soldater begynte å skyte. 14 personer døde. (Foto: AP Photo/PA/Ap)

McGuinness hevder å ha sluttet i IRA i 1974 for å jobbe politisk for republikken. Som politiker beskrives han som nøkkelperson i fremforhandling av våpenhvilen i Nord-Irland, som en av arkitektene bak den såkalte Langfredagavtalen.

I 1999 ble han undervisningsminister i Nord-Irland, og står bak flere reformer. Blant annet gjorde han slutt på den såkalte «11 plus»-eksamen, en test skoleelever måtte bestå for å komme videre i utdanningen. Han strøk selv på denne prøven, og mente den var en form for akademisk segregasjon.