«Dødens elv» er inngangsporten til Europa

I det nordlige Hellas har tallet på flyktninger som smugles over grensa fra Tyrkia tidoblet seg siden i fjor. Men for mange ender ferden i tragedie.

Fiskeren Christoforos Aslanidis tar oss med ut i det sumpaktige elvedeltaet som skiller Europa fra Asia. Elva Evros, som markerer den 200 kilometer lange grensen mellom Hellas og Tyrkia, er blitt selve inngangsporten til Europa.

82 prosent av alle flyktninger og asylsøkere på jakt etter et bedre liv i vesten kommer denne veien.

– Her krysser de elva i hopetall. Akkurat som bier. De har små plastbåter de binder sammen. Ti personer i hver båt, forteller Christoforos til TV 2 Nyhetene.

Eksplosiv økning

Tidligere i år inngikk Italia en avtale med Libya, som i praksis har stanset flyktningstrømmen fra Nord-Afrika over Middelhavet. En liknende avtale har Spania gjort med Marokko.

I tillegg har EUs grenseovervåkningsorgan Frontex satt inn krigsskip og fly i det østlige Egeerhavet for å stanse de tusener som tidligere kom sjøveien til Europa. SER FLYKTNINGER DAGLIG: Hver eneste dag ser fiskeren Christoforos Aslanidis desperate flyktninger som forsøker å krysse elva Evros. Foto: Aage Aune / TV 2

For greske myndigheter kom likevel den eksplosive innvandringsøkningen over landgrensa i nord som en overraskelse. Så langt i år har det vært en tidobling i tallet på ulovlige grensepasseringer.

– Mer enn 300 har kommet hver eneste dag de siste månedene. Det er 10.000 i måneden og 120.000 i året, sier Spyros Vougias, statssekretær i det greske politidepartementet til TV 2 Nyhetene.

Farlig ferd

Men ikke alle klarer den farefulle ferden over den stride grenseelva. Fiskeren Christoforos bevitner stadig hvordan druknede mennesker driver i land i sivet nær hytta der han bor.

– Noen ganger bærer likene preg av å ha ligget i vannet lenge. Jeg har sett alt for mange av dem, fortviler fiskeren.

I følge FN har minst 19 mistet livet i Evros så langt i år.

– Det er dypt tragisk å se så mange miste livet for ingenting. Dette var folk som hadde forlatt sine hjemland for å finne en bedre fremtid for seg og sine barn, forteller ordføreren i grensebyen Feres.

– Selv om dere nordmenn bor langt unna, bør dere frykte den situasjonen som råder her. Hellas er en del av EU, og innad i EU kan flyktningene forflytte seg fra land til land. Om noen år vil dere ha det samme problemet som oss, sier Giorgos Oustoglou. FARLIG FERD: På grensen mellom Hellas og Tyrkia ligger det et stort minefelt med flere tusen miner. Likevel tar flyktningene sjansen på å komme seg over. Foto: Aage Aune / TV 2

Rykter om massegrav

Ingen vet hvor mange som totalt har mistet livet i grenseområdene mot Tyrkia. Det er nemlig ikke bare elva som dreper, men også de tusenvis av minene som grekerne har plantet på grensa.

I følge ryktene skal det finnes en massegrav for omkomne flyktninger et sted inne i fjellene, vest for grensa. Vi bestemmer oss for å sjekke dette nærmere.

Etter over én times kjøring langs kjerreveier kommer vi til en utypisk gresk landsby, befolket av etniske tyrkere. Vi spør oss frem og får beskjed om å lete etter landsbyens eneste bensinstasjon. Den eies av det muslimske overhodet i Evros fylke.

Mufti Serif Damatoglou forteller at det er han som har fått i oppdrag av greske myndigheter å begrave de navnløse døde fra Evros-elva, siden flesteparten antas å være muslimer.

– Min religion påbød meg å ta denne jobben, sier muftien.

– Jeg er ingen begravelsesagent, men hvis jeg ikke hadde sagt ja til å begrave dem, ville alle i landsbyen begått en synd.

En bønn for de navnløse

Mufti Damatoglou tar oss med til en liten høyde med utsikt over landsbyen og over Tyrkia, sju mil mot vest. Her er ingen skilt, minnetavler eller gravstøtter.

Gravplassen består av tre parallelle, 30 meter lange jordvoller overgrodd med ugress. VANSKELIG JOBB: Mufti Serif Damatoglou har fått i oppdrag av greske myndigheter å begrave de navnløse døde fra Evros-elva. Her holder han en bønn foran graven til 90 navnløse flyktninger. Foto: Aage Aune / TV 2

Her er 90 navnløse flyktninger begravet, sortert etter første bokstav på stedet der de ble funnet. Ytterligere 40 er gravlagt et stykke lenger nede, i selve landsbyen.

– Vi kjenner ikke identiteten deres. Men etter ansiktene å dømme var de pakistanere, somaliere og irakere, sier Damatoglou.

Dypt preget, ber muftien om unnskyldning og fremsier en liten bønn på arabisk for de døde, før han snur seg mot oss igjen.

– Hver gang jeg begraver noen her, håper jeg at det er siste gang. Vær så snill, fortell verden at det er slik de ender opp, de som kommer hit på leting etter en bedre fremtid.