Dette er Putins håpløse rivaler

Litt over én måned før presidentvalget i Russland, ligger Vladimir Putin an til å vinne med klar margin, med 37 prosent oppslutning på den siste meningsmålingen.

HAMMER OG SIGD: Kommunisten Gennadij Ziuganov sliter ifølge meningsmålingene. © Scanpix

Nestemann på lista, kommunisten Gennadij Ziuganov, skårer ynkelige åtte prosent på den samme målingen, som er gjort av det uavhengige meningsmålingsinstituttet Levada.

Men Putins ventede seier kan neppe sies å være velfortjent.

Del på facebook

Kvittet seg med rivalene

I Russland er det den mektige nasjonale valgkommisjonen som bestemmer hvem som får stille til valg. Dette er basert en omstendelig og byråkratisk prosess, som kritikerne mener er fullstendig politisk styrt.

Etter å ha luket ut ni av kandidatene tidligere i måneden, kom den endelige dommen over resten av feltet like før helgen.

Mest oppsiktsvekkende var at de liberales kandidat Grigorij Javlinskij ble diskvalifisert.

KOM IKKE OVER SPERREGRENSEN: De liberales kandidat Grigorij Javlinskij. © Scanpix

Javlinskijs parti Jabloko, som har vært en viktig opposisjonsstemme i russisk politikk siden tidlig på 90-tallet klarte nemlig ikke å komme over sperregrensen under parlamentsvalget i desember.

Dermed ventet en nesten umulig oppgave for Javlinskij. I løpet av én hektisk julemåned måtte han samle inn over to millioner underskrifter til støtte for sitt kandidatur, i 50 av Russlands provinser og fylker.

Denne prøvelsen tøyet det lille partiapparatet til det ytterste, men Javlinskij klarte likevel å samle inn sine underskrifter. Det hjalp lite.

Da valgkommisjonens etterforskere satte i gang sin møysommelige sjekk av listen, kom de overraskende nok til den konklusjon at 23 prosent av underskriftene ikke var gyldige.

Det skulle imidlertid vise seg at bare tre prosent av underskriftene var tvilsomme.

De resterende 20 prosent ble strøket fordi det angivelig ikke var benyttet riktige skjemaer og formularer under innsamlingen.

Strøket ble også den kritiske og lettere rebelske guvernøren i Irkutsk fylke i Sibir. Så var det bare fire rivaler igjen, i stedet for 15.

– Ingen reell opposisjon

Dette er kjent kost for opposisjonen. Partileder for det sentrumsliberale partiet PARNAS, Boris Nemtsov, fant det ikke engang bryet verdt å begynne innsamlingen av underskrifter.

PESSIMIST: Boris Nemtsov. © Scanpix

Han og hans meningsfeller har vært blant Putins sterkeste kritikere, og har flere ganger vært ute for å bli disket på målstreken av formelle grunner.

– Når valgkommisjonens etterforskere skal granske underskriftene, er dette den muligheten de trenger til å kaste deg ut av valget. Vi har et system der ingen reelle opposisjonskandidater har mulighet til å stille til valg, sier Nemtsov til TV 2.

Nemtsov, som var en av avdøde president Boris Jeltsins nærmeste medarbeidere, er i dag svært pessimistisk med hensyn til Russlands fremtid.

Del på facebook

– Det er juks og manipulasjon av valg over hele linja. Og jukset starter fra det punkt at de nekter opposisjonen å stille, sier Nemtsov.

Han mener de kandidatene som slipper gjennom nåløyet kun er til pynt, slik at vestlige regjeringer senere skal godkjenne valget.

– Putin er redd for å miste makten dersom han åpner for ekte politisk konkurranse. Derfor omgir han seg med marionettpartier.

Møter demonstrasjoner med demonstrasjoner

Nå hadde neppe Javlinskij noen reell sjans til å vinne presidentvalget. Men hadde han fått stille, ville det bety at tusenvis av partiets ihuga medlemmer kunne fått anledning til å stille som observatører på valgdagen.

Den harde kjernen i Jabloko består nemlig av dissidenter fra Sovjettiden som har vist seg relativt uredde i møtet med Putins hemmelige politi.

En moskovitt viser under en demonstrasjon 10. desember hva hun synes om at Putin skal fortsette. Foto: Scanpix

De har tidligere vært noen av de skarpeste observatørene når det gjelder å avsløre valgfusk. Dette ønsket trolig ikke Putin noe av etter to måneder med uroligheter og demonstrasjoner i kjølvannet av parlamentsvalget i desember.

Nå ruster likevel den demokratiske opposisjonen seg til kamp for ærlige valg.

Etter massemønstringene den 10. og 24. desember, braker det løs med nye demonstrasjoner i Moskva og andre byer den 4. februar.

Putin, som åpenbart har latt seg ryste av oppslutningen på disse demonstrasjonene vil da benytte seg av samme våpen som opposisjonen.

Flere av de Kreml-støttede og -finansierte ungdomsorganisasjonene har varslet at de neste lørdag vil holde motdemonstrasjoner for å vise at Putin fortsatt har folkets støtte.

Samtidig har landets vordende president kunngjort at han ikke kommer til å drive valgkamp, og at han ikke vil delta i TV-debatter.

Se TV2s minidokumentar om Russland og valget, som nå er distribuert over hele Europa: