De glemte gislene

Colombias gisselproblem er ikke over selv om Ingrid Betancourt og andre høyprofilerte gisler ble reddet i forrige uke. Fremdeles er hundrevis av mennesker i FARC sine hender i den colombianske jungelen. Familiene til de som fremdeles sitter fanget er redd for at deres kjære skal bli glemt.

Les også: - Dette er et mirakel

To typer
Befrielsen av Ingrid Betancourt og Alf Onshuss Niño illustrerer to forskjellige typer gisler i Colombia. På den ene siden har man de politiske gislene som Betancourt. Høyprofilerte personer som FARC-geriljaen bruker til å presse myndighetene med.

På den andre siden har man gislene som brukes til økonomisk utpressing. Gislene som skaffer FARC-geriljaen penger. Alf Onshuus Niño er et eksempel på denne typen. De politiske gislene får mye mer oppmerksomhet enn de økonomiske gislene, og frustrerte familier sitter ofte igjen med problemene på egen hånd.

Les også:
Her reddes Betancourt
Norsk Farc-gissel fri

Ikke den samme oppmerksomheten
De politiske gislene får mer oppmerksomhet gjennom media. Samtidig er det disse myndighetene jobber mest for å befri.

- Kidnappingsproblemet bli ikke presentert i sin helhet. Kidnapping av en lærer er en like alvorlig forbrytelse som kidnapping av en politiker, men dette får ikke den samme oppmerksomheten, sier leder for Free Country Foundation(Pais Libre), Olga Lucia Gomez.

Organisasjonen arbeider med å skape bevissthet rundt gisselproblemene i Colombia, og med å hjelpe ofrene og deres familier.

Det nøyaktige antallet økonomiske gisler er uklart, men det antas at tallet ligger på rundt 700 gisler. Myndighetene i Colombia arbeider med en utredning, men det endelige tallet de kommer fram til vil ifølge Gomez sannsynligvis ikke være riktig. Opp mot 40% av tilfellene blir ikke rapportert til myndighetene. I frykt for represalier fra FARC velger mange av ofrenes familier å forsøke å løse situasjonen på egenhånd.

Etter redningsaksjonen i forrige uke ligger tallet på politiske gisler nå på 25 personer.

-Ingen husker oss
Selv om de økonomiske gislene som oftest blir sluppet fri etter kort tid, betyr ikke det at de har det lettere enn de politiske gislene som vanligvis blir holdt over lengre tid.

- Du er en fange akkurat som de politiske gislene, men familien din blir presset til å betale løsepenger, og om de ikke gjør det, truer geriljaen med å drepe deg, sier et tidligere gissel som ble tatt til fange i 2002. Han var sjef for et oljeselskap og ble sluppet fri mot løsepenger etter en måned.

- Alle husker politimennene og Betancourt, men ingen husker oss, sier han.

Flere frigitte gisler får store problemer i ettertid, både psykisk og økonomisk. Å ta steget tilbake til arbeidslivet er vanskelig for mange, og flere sitter igjen med inntrykk og følelser de ikke klarer å takle på egenhånd. Samtidig er det liten hjelp å få fra myndighetene i ettertid, og mange føler at de blir overlatt til seg selv.

Blandede følelser
Familiene til de økonomiske gislene har likevel muligheten til å finne en løsning ved å godta løsepengekravet fra geriljaen. De politiske gislene må sette sin lit til myndighetene, noe som ikke alltid fører til en løsning. Familiene sitter ofte maktesløse igjen og har ikke annet valg enn å håpe på at myndighetene kan hjelpe dem.

Mannen til Claudia Rugeles, politikeren Alan Jara, har sittet som gissel siden 2001. Den siste ukens hendelser har gitt Rugeles blandede følelser.

- Det er mye glede forbundet med gisselfrigjøringene, men jeg klarer ikke helt å delta i feiringen, sier hun.

Forhandlinger mellom myndighetene og FARC om gisselfrigjøring er for øyebilkket stoppet, til mange familiers store fortvilelse.