Bosnia, like splittet

Det er en grå og litt søvnig dag i Pale, i den bosnisk-serbiske delstaten, i Bosnia-Hercegovina.

Avisforsidene er preget av en ting: Rettssaken mot den folkemordtiltalte tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic i Haag.

Se denne ukens utgave av utenriksmagasinet «Korrespondenten» i videovinduet øverst.

Karadzic er tiltalt på elleve punkter for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under krigen i Bosnia på 90-tallet. Men her i Republika Srpska, delstaten han i sin tid var med på å opprette, nyter han fremdeles stor støtte.

– Ikke rettferdig

– Jeg er sikker på at rettssaken ikke blir rettferdig. Hadde det vært rettferdig, ville de gitt Radovan tiltalen for lenge siden slik at han kunne forberede sitt forsvar. Ingen serber som er blitt tiltalt har fått en rettferdig rettssak hittil, sier en av innbyggerne, Nikola Divjan. Nikola Divjan mener rettssaken mot Radovan Karadzic ikke er rettferdig.

For 14 år etter at krigen tok slutt er Bosnia fremdeles like splittet. Dayton-avtalen stanset blodbadet, men den delte også Bosnia i to etnisk definerte delstater: Den muslimsk-kroatiske føderasjonen og Republika Srpska.

Delstatene har egen president, regjering, parlament og politistyrker, og det er de – ikke staten – som sitter med den utøvende makten. Den bosniske staten er ute av stand til å utføre de reformene landet så sårt trenger for å nærme seg Nato og EU.

– Vi ønsker at Bosnia skal utvikle seg videre, men det krever beslutninger av Bosnias politiske ledere. Vi vil ikke at resten av regionen skal lide på grunn av Bosnia, sier Sveriges utenriksminister Carl Bildt, som i oktober besøkte Sarajevo sammen med en representant fra USA for å forsøke å få til en løsning på den fastlåste situasjonen.

Sverige har for tiden formannskapet i EU.

Men forhandlingene for å få til de nødvendige grunnlovsendringene for å styrke de statlige institusjonene førte ikke fram. De kroatiske, muslimske og serbiske lederne klarer ikke bli enige.

– Vi mener ikke at grunnloven bør endres selv om parlamentet vedtok å delta i forhandlingene om det, opplyste den bosnisk-serbiske lederen Milorad Dodik etter møtene.

Fortsatt motsetninger

14 år etter krigens slutt er de grunnleggende motsetningene mellom de etniske gruppene fremdeles ikke løst, mener Nupi-forsker Helge Lurås.

– De etniske gruppene i Bosnia har veldig mye til felles, og derfor er det vanskelig for mange å forstå hvorfor de ikke kan komme fram til en felles enighet, sier Lurås.

– Man kan trekke parallellen til en familie som i utgangspunktet henger godt sammen. Men når det først blir strid i en familie blir den veldig blodig, den vil bli tøff, vare lenge og være bitter. Det som skjedde i Bosnia på begynnelsen av 90-tallet, var på mange måter et nært vennskap og slektskap som ble brutt opp. Mye bitterhet ble skapt. De har ennå ikke klart å komme til noen enighet om hvordan de skal forstå årsakene til krigen, og dermed så har egentlig alle tre grupper følt seg som offer.Nupi-forsker Helge Lurås. Foto: TV 2 Det har ført til at det har blitt veldig vanskelig å skape noen forsoning og noen enighet, både blant de politiske lederne og også blant befolkningen på lavere plan.

Truer med løsrivelse

Den bosnisk-serbiske lederen Milorad Dodik truer nå med å løsrive Republika Srpska fra resten av Bosnia.

– Dodik anerkjenner ikke Bosnia-Hercegovina. Dodik anerkjenner ikke hovedstaden i Bosnia-Hercegovina. Dodik truer stadig med å holde folkeavstemning om å løsrive Republika Srpska fra Bosnia-Hercegovina, sier president i Kroatia, Stjepan Mesic.

– Truslene er nok reelle litt på sikt, men jeg tror ikke Dodik vil gjøre noen forhastede trekk i den retningen. De spenningene som vi ser nå har på mange måter eksistert i Bosnia siden 1995, og selvfølgelig før det under krigen, men årsaken til at vi ser en tilspissing nå er at den internasjonale administrasjonen av Bosnia, som har vart siden 1995 er i ferd med å oppløses, sier Lurås.

Og legger til:

– Det betyr at det er et maktvakuum i Bosnia, og at det kan komme en omkamp om hvordan Bosnia skal se ut i fremtiden. I den forstand er dette posisjonering og politiske utspill som kommer fra alle parter. Det er slik utspillet fra Dodik må forstås, men det har ligget latent en trussel om dette i veldig mange år.

Frykter regional konflikt

– Er det noen fare for at stridighetene vil blusse opp igjen i Bosnia?

– Det er det helt klart. Dersom Republika Srpska løsriver seg er det en del områder i Bosnia det vil være uklarhet og kamp om. Skjer dette relativt fort er det også altfor tidlig i forhold til at spesielt bosniakkene, den muslimske folkegruppen, vil akseptere at Republika Srpska skal løsrive seg. Slikt sett tror jeg vi vil komme til å se en mobilisering i Bosnia, noe som også potensielt kan sett trekke inn nabolandene Serbia og Kroatia og utvikle seg til å bli en regional konflikt og konsekvensene av det er store, og det er en fare for det, sier Lurås.