Afrikas svarte hjerte

Kongo er blant Afrikas største og vakreste land, med fjell, innsjøer, enorme skogområder og med den sagnomsuste Kongoelven som livsnerve.

Joseph Conrad beskriver i sin berømte roman ”Heart of Darkness” reisen inn i dette fascinerende landskapet, en roman som ble filmatisert av Francis Ford Coppola, men hvor handlingen ble flyttet til Vietnam (”Apocalypse nå!”). Foto: Junge, Heiko Fra naturens side er landet kanskje kontinentets rikeste på naturressurser. Og nettopp dette faktum er kjernen i den over 40-årige konflikten siden landet ble selvstendig i 1960.

Kutting av armer

For tre år siden reiste jeg i de østlige delene av landet som i dag herjes av borgerkrig. Jeg intervjuet unge jenter og gutter som hadde vokst opp under de langvarige krigshandlingene. Jentene var voldtatte og guttene hadde armene avkuttet.

Voldtekter er et strategisk krigsvåpen, og kutting av armer effektiv avstraffelse for gutter som forsøker å flykte fra ”militærtjeneste” i krigerbander. Tradisjonen med å kutte hender og armer er for øvrig noe kongoleserne lærte av sine koloniherrer, belgierne.

Se reportasjen fra Kongo i 2005 i videovinduet under:

Øst i Kongo finnes de rikeste mineralressursene; gull, diamanter, kobber, kobolt. Fordi det knapt finnes infrastruktur som binder denne delen av landet til hovedstaden Kinshasa, og delene i vest mot Atlanterhavet, har lokale krigsherrer i flere tiår kunnet skjerme sine private gruvedrifter og utnytting av ressursene.

Når dette i tillegg foregår i områder med store etniske konflikter og ingen nasjonal kontroll, ligger forholdene til rette for det kaoset som nå preger regionen.

Ble massakrert

Det er etterspillet etter folkemordet i nabolandet Rwanda i 1994, vi nå ser utfolde seg i Kongo. Fenomenet ”blodhevn” er beskrivende på situasjonen. Skjeletter etter døde i folkemordet i Rwanda. Bildet er fra februar 2004. Foto: GIANLUIGI GUERCIA/AFPKolonimaktenes grensedragninger på det afrikanske kontinentet tok ikke hensyn til bosetting av etniske grupper. Hutuer og tutsier bor både i Rwanda, Kongo og Uganda. Og det var tutsiminoriteten i Rwanda som ble massakrert i hundretusener av hutuer for 14 år siden, uten at verdenssamfunnet reagerte.

Hevnens time innebar at hutuer ble fordrevet over grensen til de øde skogområdene i Kongo, hvor de så organiserte seg i militsgruppen Interahamwen («de som dreper sammen»).

General Laurent Nkunda i sin base i Kachanga i østlige Kongo. Bildet er tatt 13. oktober 2007. Foto: LIONEL HEALING/AFP

Drap, voldtekt og plyndring

Opprørsgeneral og tutsileder Laurent Nkunda forsvarer sin militære framrykking i det østlige Kongo med at han vil jage hutumilitsen ut av landet.

Selv med lærdommen fra blodbadet i Rwanda, 1994, har ikke FN og verdenssamfunnet lykkes i å forsvare sivilbefolkningen mot de militære bandene. Tallet på drepte sivile varier fra tre til fem millioner de siste 15 årene. Heller ikke 17.000 FN-soldater i landet har klart å stanse drap, voldtekt og plyndring.

Den FN-forhandlede fredsavtalen i 2003, stilte krav til landets regjering om å avvæpne hutu-militsen. Flere rapporter viser at det motsatt skjedde. Hæren skal ha bidratt til ytterligere opprustning av militsgrupper for å stå imot den Rwanda-støttede opprørgeneralen Laurent Nkunda. Rwandas president, Paul Kagame, lytter til Ban Ki-moons tale i Nairobi, 7. november 2008. Begge deltar på et krisemøte om situasjonen i Kongo. Foto: SAYYID AZIM/APMed landskapet fullt av gull, kobber og diamanter, mangler det ikke ressurser til innkjøp av store våpenmengder.

«Den afrikanske verdenskrigen»

Men som sine motstandere, har også Nkunda betydelige interesser i den illegale utvinningen og handelen med edle mineraler. Hans viktigste støttespiller er president (og tutsi) Paul Kagame i Rwanda.

Kigali, hovedstaden i landet, er også den viktigste sentralen for handelen med mineraler fra Kongo. Som i Joseph Conrads roman, handler borgerkrigen i Kongo i dag om grådighet og en blodig kamp om ressurser. Og det er først og fremst utenlanske interesser som preger og framskynder konfliktene.

Den siste av mange kriger i Kongo, fra 1998 til 2003, omtales som «Den afrikanske verdenskrigen». Hvis ikke FN og vestlige politiske ledere lykkes i de pågående fredsbestrebelsene, er Kongo på full fart mot en ny storkrig.