Norges hemmelige krigere letter på sløret: – Vi hadde en mulighet til å få afghanerne til å velge vår side

Da norske spesialsoldater kjørte inn i landsbyer i de sørlige delene av Afghanistan i 2003, ble de møtt av jublende mennesker. Bildene er langt unna hva som er realiteten på bakken i Afghanistan i dag, åtte år etter.

På den tiden hersket det fortsatt en forsiktig optimisme i Afghanistan.

I dokumentarserien «Krigens pris» på TV 2 letter Norges hemmelige krigere på sløret. Spesialsoldatene uttaler seg normalt aldri til mediene, men nå forteller de åpent om mulighetene man hadde tidlig i krigen til å få den krigstrøtte afghanske befolkningens støtte.

LES OGSÅ: Disse spesialsoldatene skulle utslette Al-Qaida

– Vi har løsnet få skudd

I årene etter 2003 skulle de norske spesialsoldatene havne i flere dramatiske konfrontasjoner med Taliban. Men én av de tingene nordmennene tilførte den hittil lite omtalte delen av krigen, var å bruke så lite vold som mulig.

HØYT DEKORERT: I mai i år ble Eirik Kristoffersen tildelt Krigskorset med sverd, Norges høyeste militære utmerkelse. Foto: SCANPIX – Vi har løsnet veldig få skudd i Afghanistan. De gangene vi har løsnet skudd har det vært i selvforsvar, forteller sjef for Forsvarets spesialkommando (FSK-HJK), Eirik Kristoffersen.

Del på facebook

I mai i år ble Eirik Kristoffersen tildelt Norges høyeste militære utmerkelse for pågripelsen av en ettersøkt terrorleder i Kabul i 2007. En bragd som aldri tidligere har blitt omtalt i detalj, men som trolig bidro til å redde mange menneskeliv.

– Det kan på mange måter sammenlignes med aksjonen på Rjukan under andre verdenskrig, sier tidligere sjef for FSK-HJK, Torgeir Gråtrud. Det var han som innstilte Kristoffersen til Krigskorset.

Uten å løsne et skudd tok spesialsoldatene seg inn i området og pågrep den ettersøkte mannen.

– For å pågripe denne karen som bodde midt i dalen, så måtte vi tenke veldig kreativt. Vi måtte være villig til å ta risiko, forteller Kristoffersen.

LES OGSÅ: – Vi unngikk å bli ekskludert av amerikanerne

– Hadde ikke valgt side

Men Kristoffersen hadde vært flere ganger i Afghanistan før bragden i Kabul i 2007. I 2002 var han på sitt første oppdrag i landet. Han forteller at de norske styrkene hadde et stort ønske om å snakke med afghanerne på landsbygda, men de første årene lå de stort sett på avstand og observerte.

I 2003 fikk de imidlertid i oppdrag å reise rundt i landsbyer de tidligere aldri hadde besøkt. Målet var å finne ut hva som foregikk i områder som ikke var klarert de to første årene av krigen.

– Vi dro ut på landsbygda, til de områdene man antok var interessante og hvor Taliban sannsynligvis var til stede. Det som møtte oss på landsbygda i april-mai 2003 var folk som satt på gjerdet og fremdeles ikke hadde valgt side, forteller han.

Saken fortsetter under bildet

«KRIGENS PRIS»: I ti år har Norge deltatt i krigen i Afghanistan. De tre filmene i dokumentarserien «Krigens pris» går gjennom den norske deltakelsen fra tre ulike innfallsvinkler. Foto: Forsvarets spesialkommando

I områder hvor det primært bodde Hazarer, fikk soldatene mye støtte og ble nærmest sett på som frigjørere. Taliban består primært av pashtunere, men også i de pashtunske områdene kunne soldatene bevege seg fritt.

– Når vi krysset inn i mer pashtunske områder lenger sør, mot Kandahar, var situasjonen fortsatt vennlig. De var ikke avvisende, og vi fikk en høflig mottakelse, sier han.

LES OGSÅ: – Nordmenn flest ville tålt hele sannheten om Afghanistan

– Valgte feil side

I disse områdene så soldatene enorme mengder våpen og ammunisjon. Og menneskene de møtte bar våpen åpenlyst.

– I et område nord for Kandahar var de tydelig avventende til hva som ville skje. De hadde ressursene og våpnene til å fortsette krigen, men de ventet. Det var et mulighetsvindu i 2003 til å få disse karene til å velge vår side, sier han.

LES OGSÅ: George Bush ville skryte av norsk bombing – ble stanset av norske myndigheter

Da Kristoffersen returnerte i 2005 hadde de valgt side – men ikke den siden ISAF hadde håpet på.

– En av de ledende offentlige personene i Sabul snakket vi med i 2003. I 2005 sto han på mållisten til ISAF eller OF (Operation Enduring Freedom), sier Kristoffersen.

– I 2005 var det en mye mer spent situasjon. I tillegg kom bruken av veibomber, og etter hvert ble det såpass mye av det at det ble ubehagelig å operere med kjøretøy.

De to neste årene forverret sikkerhetssituasjonen seg ytterligere. Områder som de i 2003 og 2005 anså som fullstendig trygge, var nå utrygge for soldatene.

– For meg var det veldig overraskende. Alle de årene jeg har vært der har det vært en merkelig utvikling. På den ene siden går veldig mye bedre med landet ved at infrastruktur utvikles, skoler åpnes og helsetilbudet er bedre. Samtidig har sikkerhetssituasjonen blitt stadig verre, forteller han.

Se første del av dokumentarserien «Krigens pris» på TV 2 i onsdag kl. 21.40