Derfor mener Bondevik det var riktig å stanse bombeskryt fra George W. Bush

Tirsdag fortalte TV 2 at tidligere ambassadør til USA, Knut Vollebæk, tryglet amerikanske myndigheter om å ikke sende en pressemelding hvor de skrøt av norsk bombing i Afghanistan.

Vollebæks uttalelser kommer frem i den kommende dokumentarserien «Krigens pris» som kommer på TV 2.

Nå forteller daværende statsministere Kjell Magne Bondevik at han først ble klar over hendelsen i ettertid, men at han er glad Vollebæk handlet som han gjorde.

Se dokumetaren «Krigens pris – Makt og avmakt» på TV 2 onsdag kl. 21.40

Første norske bombetokt siden andre verdenskrig

Episoden Vollebæk viser til fant sted i januar 2003, da norske jagerfly bisto amerikanske soldater sør i Afghanistan. Dette var det første norske bombeangrepet siden andre verdenskrig, og hendelsen skapte en hissig debatt hjemme i Norge. STANSET PRESIDENTEN: Daværende ambassadør til USA, Knut Vollebæk, mente bombeskryt fra USA ville virke mot sin hensikt hjemme i Norge. Foto: TV 2

Amerikanerne var imidlertid strålende fornøyde, og ønsket å hylle den norske innsatsen via en pressemelding. Til og med president George W. Bush vurderte å gå på talerstolen for å takke Norge.

– Jeg sa «jeg er takknemlig for den positive mottakelsen jeg har fått og det er klart Norge setter pris på at dere anerkjenner det vi gjør, men dere må være så snill å ikke sende noen pressemelding for det vil virke mot sin hensikt», forteller Vollebæk.

– Amerikanerne så helt forskrekket ut, sier han.

LES OGSÅ: – Nordmenn flest ville tålt hele sannheten om Afghanistan

Bondevik: – Jeg var ikke klar over det

Amerikanernes begeistring og Vollebæks handlinger ble Bondevik først klar over i ettertid.

– Du ble ikke orientert underveis?

– Nei, det er ikke sånn det foregår. Når en ambassadør blir innkalt til det amerikanske UD, så ringer han ikke straks til statsministeren, sier Bondevik til TV 2 Nyhetskanalen.

Vollebæk handlet på refleks da han konkluderte med at amerikansk bombeskryt kunne slå feil ut hjemme i Norge. Bondevik mener ambassadøren handlet i samsvar med norsk tradisjon.

– Han syntes det ville være uklokt, og grunnen til det er at det kanskje er litt ulik tradisjon i Norge og USA. For oss er krig og bombing et nødvendig onde som en aller siste utvei. Det er ikke noe vi er glad for å gjøre. Så vi ser det ikke som naturlig å gå ut med en gratulasjon og hylle dem som bomber, hvor også menneskelig kan ha gått tapt, sier Bondevik.

– I ettertid da jeg fikk greie på den syntes jeg det var klokt av ambassadøren, fortsetter han.

Se hele intervjuet med Bondevik i videovinduet under:

– Krig av og til et nødvendig onde

Også Nupi-forsker Helge Lurås mener Vollebæk handlet klokt, sett i lys av debattklimaet som var i Norge den gangen.

– Det var en vesentlig motstand i norsk opinion mot angrepet på Afghanistan allerede i 2001. Og uviljen mot USA økte videre utover høsten 2002 og i 2003 når det ble klart at de ville angripe Irak. Samtidig er det en forestilling i Norge om at vi er en fredsnasjon, og hos mange er det en motsetning mellom det å være en fredsnasjon og det å ta i bruk militære midler, sier Lurås til tv2.no.

For Bondevik, som i dag er leder for Oslosenterert for fred og menneskerettigheter, var det vanskelig å ta avgjørelsen om at Norge skulle delta i krigen i Afghanistan.

– Det er klart det er vanskelig for en regjering og en statsminister å sende norske tropper ut i krigshandlinger. Men av og til er det et nødvendig onde, for å unngå noe som er verre. Det er et vanskelig etisk dilemma man må avveie. Dette har jeg tenkt en del på, både prinsipielt etisk og politisk, sier han.

LES OGSÅ: Vollebæk: – Vi slapp å bli ekskludert av amerikanerne

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TI ÅR I KRIG: Norske soldater har vært i Afghanistan i ti år. Her under en minneseremoni i felten over Tor Arne Lau Henriksen, som ble skutt og drept på oppdrag sommeren 2007. Foto: Forsvarets spesialkommando

– Afghanistan har blitt for militært

De etiske og politiske dilemmaene er ifølge Bondevik årsaken til at Norge sa nei til å delta i invasjonen av Irak, fordi regjeringen mente det ikke forelå slike grunner, i tillegg til at det var forankret i et FN-mandat.

– I Afghanistan var det oppslutning fra FN, det var bred internasjonal enighet om at terroristnettverket al-Qaida nå hadde blitt så brutalt at en måtte forsøke å bryte det ned. Taliban ville ikke samarbeide med det internasjonale samfunnet for å stoppe al-Qaida, og da kom en til at man måtte gå inn og bryte dette ned, forteller han.

LES OGSÅ: George Bush ville skryte av norsk bombing – ble stanset av norske myndigheter

– Men det Norge sa veldig klart tidlig, som er viktig å få fram, det var at vi ikke vinner kampen mot terror bare med militære virkemidler. En må også bruke humanitære, diplomatiske, politiske, juridiske virkemidler. Og jeg er redd for at det nå har blitt så vanskelig i Afghanistan etter disse ti årene, så er det fordi det internasjonale samfunnet ikke har lagt vekt på disse virkemidlene. Det har blitt for militært.

Fortsatt mener han standpunktene som ble tatt av ham selv og regjeringen den gang var riktige, sammenlignet med hva som kunne blitt alternativet.

– Det er jo ikke sånn at det hadde vært idylliske tilstander om vi ikke hadde deltatt. Men jeg tror et hovedproblem i Afghanistan har vært at en ikke har lagt nok vekt på det Norge helt klart sa fra starten av, nemlig at det ikke holder bare med militære midler, sier han videre.

Dokumentarserien «Krigens pris»

«Krigens pris» er en dokumentarserie i tre deler som skal sendes i Dokument 2 på TV 2 de tre kommende onsdagene.

Den første filmen, «Makt og Avmakt», regissert av TV 2-journalist Øystein Bogen, sendes førstkommende onsdag kl. 21.40.

Den andre filmen «Den harde veien ut» er regissert av TV 2-journalist Fredrik Græsvik og sendes onsdag 23. november.

Dokumentarserien avsluttes onsdag 30. november med filmen «Krigens pris», som er regissert av Odd Isungset.