– Vi unngikk å bli ekskludert av amerikanerne

Norges bidrag i Afghanistan gjorde det lettere å si nei til å delta i invasjonen av Irak og likevel holde på det gode forholdet til Bush-administrasjonen i USA, mener tidligere ambassadør Knut Vollebæk.

– Jeg tror norske styrker i Afghanistan hjalp oss på den måten at vi bygget opp en kreditt som gjorde at vi allerede var sett på som en venn, og sett på som en god alliert, og at man derfor, selv om man ikke likte vårt svar, aksepterte det, sier tidligere ambassadør til USA, Knut Vollebæk, i TV 2-dokumentaren «Krigens pris – Makt og avmakt» som skal vises onsdag kveld.

– Det er mulig at det gjorde det lettere for oss i Washington med det nei'et, fordi vi hadde bidratt i Afghanistan, der situasjonen var en helt annen, sier tidligere statsminister, Kjell Magne Bondevik til TV 2 Nyhetskanalen.

Han understreker likevel at dette ikke var noe argument for den norske regjeringen da de bestemte seg for å si nei til krigen i Irak.

LES OGSÅ: George Bush ville skryte av norsk bombing – ble stanset av norske myndigheter

– Slapp å bli stigmatisert

Vollebæk, som var utenriksminister i Bondeviks første regjering fra 1997 til 2000, sier Norge på grunn av de norske holdningene uansett ikke ville gått inn i Irak, men at konsekvensene av avgjørelsen ble mindre som en følge av Afghanistan-deltakelsen. SLAPP IRAK: Tidligere ambassadør til USA, Knut Vollebæk, sier Afghanistan-deltakelsen kjøpte Norge fri fra Irak-krigen. Foto: TV 2

– Vi slapp å bli stigmatisert og slapp å bli ekskludert, sier Vollebæk.

Se første del av dokumentarserien «Krigens pris» på TV 2 onsdag kl. 21.40

Kjell Magne Bondevik sier til TV 2 Nyhetskanalen onsdag at Norge ville sagt nei til å gå inn i Irak uansett.

– Det er mulig at det gjorde det lettere for oss i Washington med det nei'et, fordi vi hadde bidratt i Afghanistan, der situasjonen var en helt annen, sier Bondevik.

LES OGSÅ: – Nordmenn flest ville tålt hele sannheten om Afghanistan

– Tenkte ikke på amerikansk goodwill

Han viser til at det var internasjonal oppslutning rundt å gå inn i Afghanistan og ta opp kampen mot al-Qaidas terrornettverk.

På spørsmålet om goodwillen Norge opparbeidet seg overfor USA, var god å ha med, svarer Bondevik:

– Den tenkte jeg faktisk ikke noe på. Jeg tenkte på hva som var rett å gjøre i forbindelse med Irak, og jeg fant at det var galt å gå til invasjon i Irak når en ikke hadde noe FN-mandat for det og det ikke forelå tilstrekkelige etiske grunner til det, sier Bondevik.

Selv uten den politiske goodwillen fra amerikanerne, benekter Bondevik at den norske regjeringen ville latt seg presse til å bidra i Irak.

– Som jeg skrev i mine egne memoarer, var jeg i tilfelle beredt til å gå av hvis standpunktet om å ikke gå inn i Irak-krigen hadde fått støtte, sier han.

Del på facebook

Bush hadde forståelse for norsk Irak-nekt

En samlet regjering stilte seg bak statsministeren, noe amerikanerne ikke likte.

– Vi ble utsatt for press. Men det skal han ha, president Bush, han var en av de som viste forståelse for vårt standpunkt, sier Bondevik.

Bondevik forteller at han hadde lengre samtaler med den amerikanske presidenten så sent som en uke før amerikanernes og britenes invasjon av Irak.

– Han endte den telefonsamtalen med å si at «among friends, there can be disagreements». Det respekterte han, og han inviterte meg faktisk til Det hvite hus hvor jeg var to måneder senere hvor vi fortsatte den diskusjonen. Han respekterte vårt standpunkt, sier Bondevik.