– Nordmenn flest ville tålt hele sannheten om Afghanistan

– Jeg er ikke overrasket over at Vollebæk reagerte som han gjorde og ba amerikanerne om å ikke sende ut pressemeldingen, sier Nupi-forsker Helge Lurås til tv2.no.

Del på facebook

At norske myndigheter ville tone ned uhemmet skryt fra amerikanerne i debattklimaet som var i Norge den gang, mener han er helt forståelig.

– Det var en vesentlig motstand i norsk opinion mot angrepet på Afghanistan allerede i 2001. Og uviljen mot USA økte videre utover høsten 2002 og i 2003 når det ble klart at de ville angripe Irak. Samtidig er det en forestilling i Norge om at vi er en fredsnasjon, og hos mange er det en motsetning mellom det å være en fredsnasjon og det å ta i bruk militære midler, forteller Lurås.

LES OGSÅ: Bush ville skryte av norsk bombing – ble stanset av USA-ambassadør Vollebæk

Stanset soldathyllest

Det er i TV 2s kommende dokumentarserie «Krigens pris» det kommer frem at president George W. Bush ønsket å hylle norske jagerflypiloter for et bombetokt i Afghanistan i 2003.

Bombene skal angivelig ha tatt livet av 18 afghanere, og hendelsen skapte furore i Norge. Amerikanerne var imidlertid strålende fornøyde, og daværende ambassadør Knut Vollebæk stanset amerikanerne i siste liten før de sendte ut en pressemelding hvor Norges bombing ble hyllet. TI ÅR I KRIG: Her har norske soldater fra Marinejegerkommandoen og amerikanske soldater funnet et våpenlager på jakt etter Al-Qaida sør i Afghanistan i starten av krigen. Foto: Marinejegerkommandoen

Se den første filmen i dokumentarserien «Krigens pris» på TV 2 onsdag klokken 21.40

Lurås forteller at Norges forhold til USA har vært et av de store stridstemaene i norsk utenrikspolitikk siden andre verdenskrig, helt fra opprettelsen av Nato i 1949, via splittelsen i Arbeiderpartiet og opprettelsen av Sosialistisk Folkeparti (seinere SV) i 1961 og frem til amerikanernes «krig mot terror» og invasjonene av Irak og Afghanistan det siste tiåret.

Dette er ifølge Nupi-forskeren årsaken til at Vollebæk handlet som han gjorde.

– Her har man en ikke ubetydelig USA-skepsis som er veldig kritisk til at Norge skal gjøre ting for USA for å bevare den alliansen. Om Norge hadde fått uhemmet skryt av amerikanerne den gang kunne det bli veldig tydelig at grunnen til at Norge deltok i Afghanistan var for å opprettholde et godt forhold til amerikanerne og til dels kompensere for landets motstand mot invasjonen av Irak, sier han.

LES FREDRIK GRÆSVIKS BLOGGINNLEGG: Ti år i krig – tre igjen

Har tonet ned allianseaspektet

For det er forholdet til USA som er årsaken til at Norge har deltatt i krigen i ti år, ifølge Lurås. Dette til tross for at flere begrunnelser har blitt nevnt, det være seg at man skal gjøre livet bedre for kvinnene i Afghanistan, skape demokrati eller fordi Norge også var truet av al-Qaeda.

– Disse argumentene ville kommet veldig i skyggen for allianseargumentet om det kom en pressemelding eller annen tydelig støtteerklæring fra amerikanerne. Etter min oppfatning har man forsøkt å tone ned allianseaspektet, men heller fremhevet andre aspekter for å delta. Først og fremst opportunistiske argumenter eller «gode hensikter», sier Lurås.

– Dette gjelder ikke bare Norge, men alle andre Nato-land som har deltatt i Afghanistan. Man har deltatt for å opprettholde allianseforholdene til USA og for å sørge for at USA fortsatt ser på Nato som en relevant allianse, fortsetter han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

UNIKE BILDER: I dokumentarserien vises unike bilder fra Norges ti år i Afghanistan. Her fra en av Marinejegerkommandoens operasjoner i Afghanistan mellom 2001 og 2003. Foto: Marinejegerkommandoen

– Nordmenn flest ville tålt sannheten

Om norske politikere hadde vært mer åpne om begrunnelsene for deltakelsen i Afghanistan, tror Lurås de ville unngått en del problemer og utfordringer underveis. Like etter 11. september 2001 var norske politikere tydelige på at Norge deltok fordi Nato for første gang tok i bruk artikkel 5, som sier at et angrep på et Nato-land skal betraktes som et angrep på alle.

– Ganske raskt begynte man å kommunisere andre argumenter for deltakelsen. Jeg mener man kunne holdt en mer konsekvent begrunnelsen gjennom hele perioden. Jeg er av den oppfatningen at en betydelig del av den norske befolkningen hadde tålt og vært villig til å støtte en argumentasjon som er nærmere opp til realitetene. Store deler av befolkningen forstår allerede, og har forstått hele tiden, at Norge er med på grunn av USA, sier han.

Sårt å fremstå underdanig

Lurås tror også at overdådig skryt fra USA kunne føles sårt for en nasjon som Norge, fordi man da kunne fremstå som veldig underdanig en annen stat.

– Nordmenn liker å fremstå som en stolt, uavhengig og selvstendig nasjon, og ikke et haleheng for andre større nasjoner, sier han.

Han trekker frem en episode da Jens Stoltenberg besøkte Det hvite hus tidligere i år, hvor president Obama skrøt av det norske bidraget i Libya.

– Da rødmet Stoltenberg. Jeg tror ikke bare han var stolt, men at han også ble litt flau. Det blir som når man som barn får skryt av foreldrene sine. Det gjør godt, men viser også at man ikke er på like fot, sier Lurås.