Den amerikanske byen er inne i en voldsbølge der drapsstatistikken har steget med 50 prosent dette året, og det er sammenstøt mellom gjenger som er årsaken.

Over 200 drap hittil i år

Chicago er ikke i nærheten av den grufulle rekorden fra begynnelsen av 1990-tallet, da byen hadde 900 drap i året. Men fra årsskiftet og ut mai måned er 203 personer drept i skyteepisoder i den amerikanske byen. Sammenlignet med 2011 er det en økning på 50 prosent.

Nabolaget Englewood regnes som det farligste. Bare her er 80 mennesker skutt og drept i løpet av de siste 16 månedene, og 260 er skadet i skyteoppgjør – hundre av de skadde er tenåringer.

– Vant til siviliserte steder

15 år gamle Yaviel Ivey bor i Englewood. TV-selskapet CBS ga unggutten et kamera som han hadde med seg i 30 dager. Med skjult kamera gir han et innblikk i hvordan det er å leve med volden.

– Jeg har ingen fremtid her. Jeg ønsker å gjøre noe bedre ut av livet mitt, sier Ivey til CBS.

Han har bodd i Englewood siden han var åtte. Som sønn av en yrkessoldat har han flyttet mye på seg, og har bodd i Japan og den amerikanske delstaten Arizona.

– Jeg er vant til å bo på siviliserte steder. Men nå er jeg blitt vant til å bo her også, sier han.

Les også: Flere elever skutt på skole i USA

Konfrontert av gjengmedlem

Med kameraet fra CBS har han laget videodagbok med skjulte opptak han har tatt om kveldene. Han forteller også om den første gangen han hørte skyting ute på gaten.

– Jeg så en mann løpe etter en annen mann, mens han løsnet flere skudd. Min mor sa til meg «hva holder du på med, kom deg ned», og jeg skjønte ikke engang hva som skjedde. Men søsteren min ble veldig redd, sier Ivey til CBS.

Han er også blitt konfrontert av gjengmedlemmer på gaten i sitt eget nabolag.

– Han ville vel starte en krangel, og spurte meg «hva jeg var». Jeg svarte at jeg ikke er med i noen gjeng, at jeg er nøytral, sier Ivey.

Vil bli gründer

15-åringen søker tilflukt i dataspill, musikkhobbyen og skolen. Volden på gaten gjør at han holder seg mest innendørs. Etter skolen drømmer han om å starte sin egen bedrift.

– Jeg vil ha mitt eget selskap og bli en gründer som Bill Gates, sier unggutten, som ikke vil la gateadressen hans definere hvem han er.

– Du kan ikke gå rundt og være redd. Hvis du gjør det blir det et hinder i livet ditt, sier han.

Amerikanske idealer

Nordmannen Tord Austdal, stipendiat ved Sosialantropologisk institutt på Universitetet i Bergen, har forsket på opposisjonelle sosiale og politiske bevegelser i USA. Noen av disse blir oppfattet av myndighetene som kriminelle eller gjenger. Han sier de erkeamerikanske idealene om det frie individet og familien er viktige for gjengene.

– Mange ser på gjengaktivitet som en alternativ måte å knytte kontakter. Det er ikke et substitutt for familie, men gjengen kan bli et lignende nettverk. Det er gjerne segmenter i befolkningen som ikke har forutsetninger for å lykkes gjennom etablerte sosiale institusjoner som skole og arbeidsmarkedet. Ved å være med i en gjeng finner de en måte å komme seg videre i den amerikanske drømmen, sier Austdal til tv2.no

VÅPENIDEOLOGI: - Gjengenes våpenbruk henger sammen med amerikanske idealer om autonomi og frie individer, sier Tord Austdal. (Foto: UIB)

Idealet om autonomi, retten til å selv bestemme over seg selv, er også forankret i amerikansk historie. Å vise at man har våpen, og at man vet hvordan de skal brukes, er viktig for mange.

– Det er ett eller annet særamerikansk i forholdet til våpen. Det har med autonomi å gjøre – alle mann har rett til å ha våpen. Noen tolker det som at de skal ha våpen, ikke bare at de kan, sier Austdal.

Ikke oppfattet som kriminelle

UiB-stipendiaten har studert foreningen «Latin Kings and Queens», mens den prøvde å etablere seg i North Carolina.

– Ikke alle oppfattet dette utelukkende som en kriminell gjeng. Noen oppfattet det som en organisasjon som også kunne virke samlende for et utsatt etnisk miljø, for eksempel gjennom å forbedre selvbildet til unge latinojenter og bekjempe rasisme og diskriminering gjennom etnisk stolthet, sier Austdal.

Økonomisk hierarki

Han sier hierarkiet i gjengene henger sammen med penger. Nettopp den økonomiske gevinsten er noe av det viktigste lovens håndhevere går etter i kampen mot organisert kriminalitet.

– Innad i sånne gjenger er det er statushierarki, som også er et økonomisk hierarki. De som har denne statusen bruker den aktivt for å fremstå som vellykket, sier Austdal.

– Den amerikanske staten har aktivt satt i gang tiltak for å ta den økonomiske gevinsten som gjengaktivitet og narkohandel gir. På en auksjon med salg av beslag fra gjenger solgte de skinnsofaer, plasma-TV, kniver, klokker og prangende blingbling. Det økonomiske aspektet ved kriminellaktivitet skal tas, sier Austdal..

– Gjengmedlemmer kjøper hus til moren sin. Etter en stund slår politiet til og tar huset fra henne samtidig som andre eiendeler blir inndratt. Politiet prøver å gjøre det uattraktivt å drive med ulovlig virksomhet, legger han til.