100 poeng i Danmark gir oppholdstillatelse

Danmark innførte mandag et poengsystem for innvandrere som er en blanding av pisk og gulrot. På den ene side skal man kunne få permanent oppholdstillatelse hurtigere enn før hvis en lever opp til de krav som stilles, men avtalen innebærer også en rekke innstramninger.

Intelligent system

Poengsystemet til Danmark er hentet fra Canada. Danskene har studert erfaringene gjort der og i praksis kopiert store deler av deres poengsystem. Venstres integrasjonsformann, Karsten Lauritzen, kaller systemet intelligent.

– Det er et uttrykk for at vi viderefører en rettferdig utlendingspolitikk på en mer intelligent måte, sier han til avisen Politiken.

Synes du det danske systemet er bra eller dårlig? Du kan si din mening under artikkelen.

INTEGRERINGSERKLÆRING: Systemet gir poeng for å ha underskrevet en erklæring om integrering og aktivt medborgerskap. Foto: Colourbox

Pisk og gulrot

Det danske poengsystemet innebærer at det er mulig å få en permanent oppholdstillatelse etter fire år i stedet for etter minimum sju år slik det var før.

Det gis poeng i forhold til tilpasninger i arbeidslivet, språkkunnskap samt evnen til å involvere seg i dansk samfunnsliv.

Samtidig endrer avtalen på reglene for flyktninger som reiser tilbake til sitt hjemland. Hvis de nå reiser uten myndighetens godkjenning risikerer de at oppholdstillatelsen kan bli inndratt i ti år.

– Det er en god miks av innstramninger til de som bryter reglene for oppholdstillatelsen samt en lettelse for dem som bidrar aktivt til det danske samfunn, sier Lauritzen om det nye systemet.

Slik får du 100 poeng og oppholdstillatelse i Danmark

Reglene er slik at oppnår man 100 poeng i det nye systemet gis det permanent oppholdstillatelse etter fire års opphold i Danmark. Første skritt er å oppnå 70 grunnpoeng ved å oppfylle åtte kriterier.

• At man som utlending har hatt lovlig opphold i Danmark i mer enn de siste fire år.

• At man har underskrevet en erklæring om integrering og aktivt medborgerskap.

• At man har bestått språkeksamen i dansk tilsvarende nivået i engelsk for ungdomsskolens 9. klassetrinn.

• At man ikke er idømt en ubetinget straff på 60 dagers fengsel eller mer for forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet eller forbrytelser mot statsforfatningen og de øverste statsmyndigheter.
  
• At man ikke er idømt en ubetinget fengsselstraff på halvannet år eller mer uansett type kriminalitet.
  
• At man ikke har en gjeld til det offentlige på mer enn 100.000 kroner.
  
• At man som utlending har hatt to og et halvt års ordinær fulltidsbeskjeftigelse i en periode på tre år forut for meddelelse av tidsubegrenset oppholdstillatelse og fortsatt er i ordinær beskjeftigelse.
  
• At man ikke har mottatt offentlig hjelp etter lov om aktiv sosialpolitikk eller integrasjonsloven i en periode på tre år.

Bonus for utdannelse

Er alle ovennevnte kriterier oppfylt får man altså 70 grunnpoeng. Deretter kan man oppnå 15 poeng gjennom arbeid og utdannelse hvis:

• Man har hatt halvannet års fulltidsarbeid utover det såkalte arbeidskravet og er i fortsatt arbeid.
  
• Man har ferdiggjort en videregående utdannelse, en fagutdannelse, en økonomihøyskoleutdannelse eller økonomirettet ungdomsskoleutdannelse i Danmark.
  
• Man har bestått eksamen i Dansk 3 eller studieprøven som tilsvarer engelsknivået til ungdomsskolens 10. klassetrinn.

Plusspoeng for samfunnsdeltakelse

Til slutt kan man altså oppnå 15 poeng for det danskene kaller medborgerskap. At man deltar aktivt i det danske samfunnet, man kan for eksempel være trener for småguttelaget i fotball i det lokale idrettslaget og få poeng. Man får 15 plusspoeng for hvert av følgende kriterier.

• At man har bestått en skriftlig medborgerskapsprøve som skal vise at man som utlending har kjennskap til det danske samfunn, dansk historie og kultur.
  
• At man kan dokumentere å ha utvist aktivt medborgerskap gjennom en reel innsats i ett år i organisasjoner og lignende. Man kan sitte i et foreldreutvalg, et skolestyre, en boligorganisasjonsstyre, et integrasjonsråd eller eldreråd, være trener i idrettslag- og foreninger, gjennomføre et høyskoleopphold, delta i leksehjelp eller annet allmennyttig organisasjonsarbeid.

Vil belønne innsats

En av Danmarks mest markante innvandrere, forfatteren og politikeren Naser Khader, mener systemet skal honorere de som virkelig vil innordne seg.

– Det er et godt borgerlig synspunkt å belønne de som gjør en innsats. Så hvis man viser vilje til å integrere seg skal man kunne få raskere permanent oppholdstillatelse, sa Khader om forslaget til det nye poengsystemet da det ble lagt fram.

OPPHOLDSTILLATELSE: Mange tror det danske poengsystemet vil innføres i Norge. Foto: Colourbox

Tror det kommer til Norge

Norge ser ofte til nabolandene i utforming av egen integreringspolitikk, og det danske systemet faller ikke i god jord hos regjeringen som ikke ønsker å vurdere noe poengsystem.

– Vi vurderer opphold ut ifra et beskyttelsesbehov, ikke etter fremtidig arbeidskapasitet, sier Pål Lønseth, statssekretær for Arbeiderpartiet, til VG Nett.

Til avisen sier leder for Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, at hun er redd systemet kan bre seg til Norge. Den oppfatningen deles av Norsk Innvandrerforum.

– Dette er ren diskriminering. Det å tro at integrering bare handler om motivasjon, er feil. De som allerede er ressurssterke, vil uansett klare å integrere seg. Det skumle er at jeg tror vi kan få samme system i Norge, sier Athar Ali fra Norsk Innvandrerforum.