- UCK-geriljaen drepte sivile

Det er BBC som har snakket med kilder som skal ha bekreftet at bortføringene og drapene skjedde. Rundt 2000 mennesker forsvant, blant disse var det både serbere, etniske albanere og sigøynere.

Bortføringene skal ha skjedd både under- og i tiden etter Kosovo-krigen som varte fram til juni 1999.

Ofre for organhandel

Krigen endte da NATO intensiverte sin offensiv mot de serbiske styrkene i både Kosovo og Serbia i mars 1999. Konflikten var den siste av Balkankrigene som preget Europa på begynnelsen og midten av 1990-tallet.

I 1996 startet UCK sin geriljakrigføring mot de serbiske styresmaktene og styrkene i Kosovo. I 1999 utartet det seg til en internasjonal konflikt mellom Serbia og NATO. Fly fra NATO startet angrepene mot de serbiske styrkene 24. mars 1999. Før bakkestyrker senere gikk inn i og tok over kontrollen.

I ettertid av krigen har flere tidligere UCK-ledere blitt beskyldt for å ha spilt med skitne kort i konflikten, blant annet å ha stått bak krigsforbrytelser. En av disse er tidligere statsminister i Kosovo, Agim Çeku.

Blant krigsforbrytelser som ifølge BBCs kilder skal ha blitt utført av UCK, er drap av bortførte personer med det formål å selge ofrenes organer. Dette skal ha skjedd med personer som ble holdt fanget i Albania. Bevis for organhandelen skal ha blitt funnet av etterforskere fra FN, men senere blitt ødelagt av den internasjonale krigsforbryterdomstolen.

Thaci benekter bortføringer

Kosovos statsminister og tidligere leder for UCK, Hashim Thaci, benekter at noen slike bortføringer har forekommet i regi av UCK.

Thaci uttaler at han er klar over at noen misbrukte UCK-uniformer etter krigen, men at dette ikke skal ha i så stort omfang. BENEKTER: Tidligere UCK-leder og nåværende statsminister i Kosovo, Hashim Thaci, benekter at UCK sto bak bortføringer. Foto: Sebastien Pirlet/REUTERS

BBC har snakket med en tidligere fange som ble tatt av UCK ( Kosovos frigjøringshær / Ushtria Çlirimtare e Kosovës, UÇK).

Den etniske albaneren skal ha blitt holdt som fange i byen Kukes i Albania. Den tidligere fangen er fortsatt livredd for sitt liv. Nesten ti år etter krigens slutt.

I BBC-intervjuet forteller albaneren om at han hørte andre fanger ble slått og mishandlet. Også en serbisk kvinne blir intervjuet av BBC. Hun forteller at mannen hennes ble bortført i byen Prizren i juli 1999. Mennene som tok han med seg bar UCK-uniformer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

DELT I TO: Franske KFOR-soldater patruljerer gatene i Mitrovica nord i Kosovo. Byen er den siste med en større enklave kosovoserbere i Kosovo. Byen er delt med en serbisk og albansk side av elven. Foto: Nebojsa Markovic/REUTERS

150 serbere fortsatt savnet

Rundt 400 serbere skal ha blitt bortført under og i etterkant av Kosovo-krigen i 1999. Organisasjonen for familier med savnede i Serbia er rundt 150 etniske serbere fortsatt savnet.

I motsetning er 1500 Kosovo-albanere fortsatt savnet etter krigen. Hundrevis av lik ble funnet i massegraver i Serbia. Ifølge BBC viser deres undersøkelser at UCK-geriljaen også var skyldige i mange bortføringer.

Også flere år etter krigen i 1999 har det forekommet drap relatert til hendelser som skjedde under krigen og i tiden med serbisk styre. UCK-soldater var aktive helt fram til 2001 da det oppsto trefninger på grensen til Makedonia. I dag er UCK avvæpnet og skal fungere som et sivilforsvar.

17 februar 2008 løsrev Kosovo seg fra Serbia, det til store protester fra den tidligere lederstaten i det gamle Jugoslavia. Siden NATO-styrker gikk inn i Kosovo sommeren 1999, har landet vært under FN-administrasjon. 9. april samme år vedtok parlamentet landets første konstitusjon.

Fredsbevarende styrker

Norge er blant landene som nå anerkjenner Kosovo som en egen stat. Kort tid etter løsrivelsen kom også anerkjennelsen fra flere av nabolandene rundt Kosovo. Russland har ikke anerkjent løsrivelsen fra Serbia.

Fortsatt har NATO flere tusen fredsbevarende styrker utplassert i den tidligere serbiske provinsen. De seneste årene har militære styrker blitt erstattet med UNMIK-politistyrker de minst urolige stedene.

Majoriteten av befolkningen i Kosovo i dag er kosovoalbanere. Rundt om i Kosovo er det enklaver med kosovoserbere. Den største gjenværende serbiske enklaven er på nordsiden av elven som deler byen Mitrovica nord for hovedstaden Pristina. De siste alvorlige opptøyene i denne byen skjedde i 2004. Franske KFOR-styrker passer fortsatt broen mellom de to bydelene.