Vurderte selvmord under Ali Farah-saken

Mandag 6. august 2007 er dagen som forandret ambulansesjåfør Erik Schjenkens liv for alltid. Han og kollegaen ble beskyldt for rasisme da de nektet å ta med seg skadde Ali Farah i ambulansen. Erik Schjenken har nå skrevet sin versjon av historien i boken: - Jeg er ingen rasist

Mens Ali Farah lå i koma følte Schjenken at han ble en syndebukk for en påstått offentlig rasisme og et problem i norsk helsevesen uten å få forsvart seg.

- Mange kalte meg jo mulig drapsmann, og jeg syntes ikke det var så greit, sa Schjenken i Tabloid.

Tenkte på selvmord

Mens striden raste som verst var både kjendiser og politikere på banen og mente mye om saken. Blant annet sa finansminister Kristin Halvorsen at dette neppe ville skjedd med en hvit familiefar i Frognerparken.

Erik Schjenken lurte på om han skulle utsette seg for dette enda en dag.

- Jeg syns ikke jeg hadde noe liv. Jeg synes det var helt fratatt meg og jeg så ingen grunn til å fortsette en sånn tilværelse

- Tenkte du faktisk at du kunne gjøre slutt på livet?, spurte programleder Trude Teige.

- Ja, svarte Schjenken.

- Så selvmord var et alternativ?

- Jeg vil heller si at det var en ventil. Det er i hvert fall det fagpersoner sier, at når du blir så deprimert så er det en ventil. Hjernen leter jo etter utveier. Og jeg har jo ikke gjort det, så jeg skal ikke si at det var et alternativ, men det var umulig å ikke tenke de tankene, fortalte Schjenken.

Takker samboeren

Ifølge Schjenken selv var han en ufyselig dritsekk å leve med mens det stod på som verst, og han takker samboeren for at hun holdt ut med ham.

- Jeg hadde aldri klart dette alene. Hadde jeg bodd alene og ikke hatt en ved min side så hadde jeg jo hatt det enda verre

- Hun har vært, og er, uvurderlig, understreket han.

Også det å vite at kollegene stod bak ham, betydde mye.

- Det har også vært viktig å ha kollegenes støtte hele tiden. De har alle sammen sagt at dette kunne skjedd dem også, forklarte Norges trolig mest kjente ambulansesjåfør.