Vinter-OL på is?

Bør vi satse på å få OL til Tromsø i 2018? Du kan si din mening i kommentarfeltet under artikkelen!

Dagens kvalitetssikringsrapport for Tromsøs OL-søknad var en kalddusj for alle som håper på vinterleker i Nord-Norge. Dette var tema i tirsdagens Tabloid, og under et resonnement omkring satsing på idrettsmesterskap i landets nordligste fylker gikk Trond Giske langt i å antyde at prislappen på nesten 20 milliarder kroner er for høy og at vinterlekene må islegges.

- Jeg mener at en dimensjon som ikke må forsvinne, selv om nå kostnadene kanskje ble så store at Tromsø 2018 legges på is er at Nord-Norge er en fullverdig del av Norge, fortalte kulturministeren.

Den såkalte nettogarantien fra staten, det vil si hva staten må betale etter at inntekter er trukket fra har doblet seg fra 9,3 milliarder kroner til 19,1 milliarder kroner.

- Det er klart at det er dobbelt så vanskelig å si ja når tallet er dobbelt så stort, sier Giske

Legger kulturministeren Tromsø-OL på is her?

Må være visjonære

Også Tromsø 2018-organisasjonen var overrasket over at prislappen på vinterlekene hadde fordoblet seg etter at eksterne personer hadde kvalitetssikret budsjettet.

- Jeg må innrømme at de tallene vi fikk i dag, det var en kalddusj. Vi fikk tall langt over det vi hadde forventet. Det vi har bommet på i Tromsø er at vi på idrettsanlegg og selve gjennomføringsdelen har regnet for lavt, mener Roger Ingebrigtsen, kommunikasjons- og strategisjef for Tromsø 2018.

På tross av de dystre tallene gir Roger Ingebrigtsen og Tromsø 2018 likevel ikke opp.

- Jeg syns ikke uten videre at hovedsvaret for Norge nå skal være å legge OL-drømmen bort. Jeg mener det er fortsatt riktig av Norge å spørre om vi en gang hver generasjon skal invitere verden hit. Vi i Nord-Norge har prøvd å tenke et OL og vi må ikke komme i en situasjon hvor vi pisker ned de personene som har visjoner og ideer for Norge, sier Ingebrigtsen.

Dyrere og vanskeligere

Også bruttogarantien, det staten må garantere for har nesten fordoblet seg fra 15,5 milliarder kroner til 28,6 milliarder kroner etter at Advansia, Samfunns- og Næringslivsforskning og Det Norske Veritas regnet på det.

- Jeg er litt bekymret over at de økte utgiftene kommer på selve arrangementet, og ikke på varige investeringer som for eksempel infrastruktur, mener Trond Giske.

Blant de mange årsakene til at prislappen har steget er at det i de originale budsjettene ikke var tatt godt nok høyde for normallønnsvekst, konjunkturjusteringer og økte sikkerhetsutgifter.

- Idretten har ballen

Et av kravene som Trond Giske har vært knallhard på er at idretten skal betale 22,3 prosent av anleggskostnadene for et OL ved å bruke penger fra tippemidlene. Det er den samme prosentsatsen som for anleggskostnadene for Lillehammer OL, og under pressekonferansen i formiddag viket ikke kulturministeren en tomme på det kravet.

- Et minstekrav er at man bruker også ordinære idrettsmidler til OL. Det handler om rettferdighet også i forhold til andre gode formål, sier Giske.

Styret i Norges Idrettsforbund får nå rapporten, og de må få idretts-Norge til å godta kravet fra Giske om å betale for anleggskostnadene, hvis ikke henger OL-drømmen i en svært tynn tråd.

- Idretten har ballen nå, sier han og mener at entusiasmen rundt et eventuelt OL vil være svært sentralt for om regjeringen vil legge penger på bordet eller ikke.

Bør vi satse på å få OL til Tromsø i 2018? Du kan si din mening i kommentarfeltet under artikkelen!