Svenskene kjører bil på ditt matavfall

For kort tid siden åpnet Oslos første biogass-pumpe, men den er kun i drift for 13 søppelbiler fra Veolia.

Etter hvert skal også noen av Oslo-bussene gå på biogassen som kommer fra kloakkanlegget på Bekkelaget i Oslo, men potensialet er uendelig mye større.

LES OGSÅ: Søppelrevolusjon i Oslo

Store muligheter

Det er mer enn kloakk som kan bli til drivstoff. BIG BUSINESS: Administrerende direktør i Svensk Gasteknisk Center, Jørgen Held, har stor tro på flere gassdrevne biler i fremtiden. Foto: TV 2/Sverre SaabyeMatavfallet fra norske husholdninger eksporteres i tonnevis til utlandet, og særlig svenskene er flinke til å utnytte potensialet, ifølge administrerende direktør i Svensk Gasteknisk Center, Jørgen Held.

– Det som er fantastisk er at vi nå har 20.000 biler som går på biogass, og i fjor økte omsetningen med 40 prosent. Så hvis vi fortsetter på den måten, blir det fort svært mange gassdrevne biler i Sverige, sier han til TV 2 Nyhetene.

LES OGSÅ: Sender søppel til svenske fjernvarmeanlegg

Kloakk og matavfall

I Norge er det kun i Fredrikstad, Oslo og Stavanger det er tilløp til biogass-satsing. Og utviklingen går svært sakte fordi det er vanskelig å skaffe investeringene som trengs. Det har sin naturlige forklaring mener Pål Smits som er administrerende direktør på avfallsanlegget Lindum i Drammen.

– Man har jo denne biodiesel-saken friskt i minne. Vi håper det samme ikke skal skje med biogass, men det sier litt om usikkerheten i rammebetingelsene. Vi trenger stabile og langsiktige rammevilkår, sier han.

Biodiesel-saken handler om mangeårig oppmuntring fra politikere om å satse på grønn teknologi. Biodiesel var således ett av satsingsområdene i transportnæringen, helt til regjeringen bestemte at den skulle avgiftsbelegges. Hvilket førte til at biodiesel ble det dyreste drivstoffet på markedet og flere viktige aktører som Posten og Shenker la ned satsingen.

LES OGSÅ: Har ikke nok søppel til fjernvarme

Eksporterer matavfallet

Avfallsanlegget som Smits driver i Drammen lager i dag matjord av matavfallet, men nå er de i gang med en ny prosess for å utnytte mer av energien for å produsere gass. Men per i dag er det ikke mulig å gjennomføre.

– Vi kverner det opp og renser avfallet. Da får vi laget en suppe som vi legger på en tank, og som deretter blir fraktet til et biogassanlegg i Danmark, forklarer han. Men aller helst skulle han hatt et biogassanlegg der han er.

BIOGASS: Svenskene importerer matavfall fra Norge for å lage drivstoff. Foto: TV 2/Sverre Saabye

– Det er veldig synd, at i steden for å bruke dette lokalt som biogass på busser, så må vi sende dette fra oss, sier han.

Vil ha gasspumpe i alle norske byer

Mens danskene bruker bioenergien til varme, importerer svenskene matavfallet fra Oslos innbyggere og lager biogass til bruk som drivstoff både til busser, lastebiler og privatbiler. Svenske Jørgen Held mener det er synd vi ikke utnytter avfallet selv i Norge.

– Egentlig er det jo en ren katastrofe. Det hadde vært mye bedre om dere foredlet det her og brukte det til å erstatte bensin og diesel. Det ville vært det mest effektive, sier han.

Han mener Norge bør bygge opp anlegg i alle norske byer. På den måten kan busser, drosjer og andre biler som går i korte ruter, kan gå over til gass fra kloakk og matavfall. Men da må det legges til rette for det fra myndighetenes side.

Bioenergi på dagsorden

Når regjeringen i disse dager diskuterer budsjettet på Hadeland, skal satsing på bioenergi stå høyt på dagsorden.

Kilder sier til TV 2 Nyhetene at Jens Stoltenberg presses til å komme med tydelige signaler på hva slags bioenergi man skal satse på i Norge.

Søndag fikk Olje- og energiminsteren overlevert et brev fra NoBio og Energigården, som ble hardt rammet av kuvendingen i biodiesel-saken. De framsatte krav om klare målsettinger for å gi investorene troen på bioenergi.

Håper på løfter

På Lindum i Drammen tør ikke investorene å satse før de får løfter fra regjeringen. SAKTE FART: Pål Smits, administrerende direktør på avfallsanlegget Lindum i Drammen, savner stabile og langsiktige rammevilkår for biogassutviklingen i Norge. Foto: TV 2/Sverre Saabye

– Det hadde jo vært fint med et løfte om at biogass ikke skal få avgift, og at vi skal ha en satsing på biogass i Norge, mener Pål Smits.

– Vil du ha løfte om avgiftsfritak de neste fire årene?

– Helst burde det være de neste åtte årene. Da håper vi at bussene her i Drammen kan gå på gass i løpet av to til tre år, sier han.