Vil ha nyttårsaften på lørdager hvert år

Hva synes du om å ha bursdag på samme ukedag hvert år? Eller feire julaften, nyttårsaften på en lørdag og 17. mai på en torsdag år etter år?

Får to amerikanske forskere fra John Hopkins-universitetet det som de vil, blir det slik, skriver forskning.no.

Gregoriansk kalender

Kalenderen vi følger i dag har 365 dager i året, med 366 dager i skuddår hvert fjerde år. Dette gjør at kalenderåret forskyver datoer på ulike ukedager hvert år. I år med 365 dager vil datoene forskyves en ukedag det følgende året. Er det skuddår blir datoen forskjøvet to dager.

Astrofysiker Richard Conn Henry og økonom Steve H. Hanke har utarbeidet en kalender med 364 dager i året. Månedene mars, juni, september og desember har 31 dager, mens resten av månedene har 30.

Astrofysiker Richard Conn Henry og økonom Steve H. Hanke har laget en ny kalender der datoene kommer på samme ukedag år etter år. Foto: CATO/JHU Hvert femte eller sjette år legger de inn en hel ekstra uke i desember for å få kalenderåret til å gå opp med det tropiske året, altså tiden jorden bruker på å gå rundt sola.

Se forslaget til den nye kalenderen her:

– Vår kalender muliggjør en mer fornuftig planlegging av årlige aktiviteter, skoletilstelninger og lignende, sier Henry til vitenskapssiden Red Orbit.

Økonomisk fordel

Økonom Hanke mener det også er mye å spare på å innføre en slik kalender.

– Den nåværende kalenderen er full av uregelmessigheter som har ført til en rekke konvensjoner for å prøve å forenkle utregninger av renter, eksempelvis, sier han.

– Vår permanente løsning har et forutsigbart 91-dagers kvartalsvis mønster som gjør at vi slipper å telle inn «kunstige dager» i avregningen.

Dessuten vil helligdager som 1. juledag og 1. nyttårsdag alltid komme på en søndag.

Starter på en søndag

Kalenderforslaget tar utgangspunkt i at 1. januar er en søndag. Dette fordi den nordamerikanske kalenderen har søndag som første ukedag.

Den ekstra uka i slutten desember vil komme hvert femte eller sjette år, med første år i 2015 i eksempelet fra Henry og Hanke. Dette blir en uke utenom månedene. Uke 1 vil uansett være uka som starter den 1. januar.

Hanke og Henrys forskning blir publisert i januarutgaven av forretningsmagasinet GlobeAsia, men kan allerede leses på nettsidene til CATO Institute.

Norge byttet kalender i år 1700

I Norge har vi fulgt den gregorianske kalenderen siden 1. mars i år 1700. Denne kalenderen deler året opp i enten 365 eller 366 dager, og repeteres hvert 400. år. Det er 303 vanlige år, og 97 skuddår i syklusen.

Den gregorianske kalenderen ble innført i 1582 i Roma, og erstattet den julianske kalenderen som Julius Cæsar innførte i år 46. f.Kr. Det er med andre ord ikke hverdagskost å skifte kalendere.

Til opplysning bruker jorden 365,24219878 døgn på sin tur rundt sola.