Røft og rått filmspråk fra Sundquists baller!

Jernanger er spilt inn i Stavanger, men under sterk nordnorsk påvirkning. Jernanger er en gammel holk av et skip som er tatt i bruk som et slags restaurantskip av skipper og reder Eivind, i Bjørn Sundquists skikkelse. Han er finnmarking, en sjelden finnmarking ettersom han er både sur og tverr. Men det frodige språket har han i behold. Så det rekker.

Premiere i Tromsø

På pressevisningen i Tromsø, og senere også under premieren, fikk språkbruken til Sundquist mange til å rødme. På pressekonferansen ble da også dette gjort til tema, og på spørsmål om han syntes det var vanskelig å snakke så rått - repliserte skuespilleren klart og konsist; - Nei, jeg er jo finnmarking og vi har språket i balla!

Mens enkelte, og da spesielt tilreisende, reagerte på språket, fant andre det merkverdig at folkelige ord brukt for å beskrive det aller edleste på kvinnen i filmen blir oversatt til et i nord, uforståelig norsk.

- Fetta, sier Sundquist. -Tullkjerring, står det i teksten.

Lar «Smultfetta» leve!

Litt bedre noe senere, da Sundquist våkner opp på sykehuset med diagnose «voksende hjerte». Her karakteriserer han en overvektig sykesøster som ei «Smultfetta». Teksterne har latt den leve.

Se eksempel på hva som slapp igjennom teksternes oversettelse i videovinduet over.

I Jernanger spiller Bjørn Sundquist den akterutseilte sjømannen som i påvente av bedre tider starter restaurant om bord på en tilårskommen båt på havna i Stavanger. Her drømmer han mest om sin gamle kjærlighet, sutrer og klager men greier samtidig å etablere et treffsted for likesinnede. Blant skuespillerne er også Stavanger-artisten Hans Petter Hansen som på 80-tallet ble superkjendis med «Jeg kommer snart igjen».

Norges største

Filmfestivalen i Tromsø er landets største, og det ble i fjor solgt nærmere 50.000 billetter. Salget nærmer seg nå 40.000, og mye tyder på ny rekord også i år.

- Det viser at vi treffer med vårt valg av filmer vi til daglig ikke får se på norske kinoer, sier festivalsjef Otte.