Redd for å fly?

Sommersesongen kommer i disse dager snikende bak hjørnet. I den forbindelse er det mange som skjelver i buksene og tenker med gru på flyreisen som skal frakte familien fra Gardermoen til Gran Canaria. Vil alt går bra? Hvordan vil flyturen arte seg? Hvor er det tryggest å sitte?

Nødutgangene
En undersøkelse gjort ved Greenwich University forsøker å finne svaret på det siste spørsmålet. I undersøkelsen har man analysert over 105 flyulykker og intervjuet over 2000 overlevende om hvordan de klarte å komme seg ut av flyet etter en ulykke, melder The Times.

Les også: Ikke vær redd for å fly

Undersøkelsen hevder ikke overraskende at de tryggeste plassene er på raden der man har en nødutgang, samt radene foran og bak nødutgangene. Sitter man på et sete mellom to og fem rader fra nødutgangen, blir sjansen for å overleve betraktelig dårligere, men man har fremdeles en fair sjanse for å komme seg ut i live.

Det farligste stedet å sitte er på seter seks eller flere rader fra en nødutgang. Som en konklusjon kan man si at det tryggeste stedet i flyet er langs gangen på en rad med nødutgang.

Gangplass
I tilfeller hvor flyet tar fyr, har passasjerer som sitter foran i flyet ifølge undersøkelsen 65 prosent sjanse for å overleve mot 53 prosent for de med plass lengre bak i flyet. I tillegg fant man ut at de som hadde hatt plass ved gangen hadde 65 prosent sjanse for å overleve, mot 58 prosent for andre passasjerer.

En av ulykkene som ble gjennomgått i studien, var flystyrten i Manchester i 1985. Der døde 55 personer etter at flyet begynte å brenne. I dette tilfellet gjorde en brann i en motor at nødutgangene på den ene siden av flyet ikke kunne brukes. Den ferske studien viser at passasjerene som omkom i ulykken i snitt satt dobbelt så langt unna en fungerende nødutgang som passasjerene som overlevde.

Evakueres på 90 sekunder?
Internasjonale forskrifter om flysikkerhet slår fast at et fly skal kunne evakueres i løpet av nitti sekunder selv om halvparten av nødutgangene er blokkert. Ifølge studien, fungerer ikke dette i praksis. Her er det nemlig lagt til grunn at passasjerene ikke har relasjoner til hverandre. I praksis viser det seg at mange passasjerer bruker lenger tid fordi de vil ha med seg slektninger og venner ut.

Det viser seg også at passasjerer er langt mer villige til å lystre ansvisninger fra flypersonalet under en øvelse enn under en ulykke. I denne sammenhengen blir klassisk panikkegoisme et problem – noen passasjerer klatrer gjerne over seterader, uten å ta hensyn til at de dermed gjør evakueringen vanskeligere for andre.