I fjor pantet vi 86 prosent av boksene og 84 prosent av flaskene våre. Det gjør oss til verdensmestre i panting, men Sondre Båtstrand fra Miljøpartiet De Grønne mener vi kan bli enda bedre. Han mener målet må være at nærmere 100 prosent av flaskene og boksene blir pantet.

– Pantesystemet fungerer godt, men belønning for å pante er for liten, sier Båtstrand til tv2.no.

Vil tredoble panten

I dag får du én krone tilbake når du leverer en liten flaske eller en boks i panteautomaten, mens panten for store flasker er 2,50.

– Panten steg jevnt og trutt frem til 1986, siden da har den stått stille på én krone. Det er for lite. Panten bør være tre kroner for små flasker og fem kroner for de store. Da tror jeg enda flere hadde pantet flaskene sine, sier Båtstrand som sitter i Bergen bystyre for De Grønne.

Kjell Olav Maldum (Foto: Norsk Resirk)

LES OGSÅ: Pant deg til billigere øl

Ifølge tall fra Norsk Resirk, som eier og driver panteordningen i Norge, ble det solgt cirka 409 millioner bokser og 134 millioner flasker i 2011. Gjennom panteordningen og annen innsamling ble 98 prosent av flaskene og 96 prosent av boksene gjenvunnet.

– Men det er fortsatt flere millioner bokser og flasker som skulle gått til gjenvinning som blir kastet. Og det betyr at det mye aluminium og plast som ikke blir resirkulert, sier Båtstrand.

LES OGSÅ: – Klimaforliket løser ikke klimakrisen

Vil heve panten, men ikke i dag

Administrerende direktør Kjell Olav A. Maldum i Norsk Resirk er enig med De Grønne i at flere flasker og bokser hadde blitt pantet hvis panten for flaskene var høyere.

– Ja, det tror jeg. Panteprosenten er høy i Norge, men vi hadde nok fått inn flere bokser og flasker med høyere pant. I Sverige økte innsamlingsgraden da de hevet panten fra femti øre til en krone. Vi vil se på panten og vurdere å heve den, men det er ikke nært forestående, sier pantedirektøren til tv2.no.

– Er én krone i pant nok?

– I dag synes jeg det holder. Men det er klart at pantesatsen har stått stille lenge, så vi vil heve den, men ikke med det første. For oss er informasjon og holdningsarbeid de viktigste virkemidlene, sier Maldum.

LES OGSÅ: Jan Arild gjør pantekupp etter 50-øringens exit

Pant på lyspærer

Båtstrand tror pant er veien å gå for å endre folks vaner på flere områder en flaskepanting. Sparepærer og mobiltelefoner er varer som burde hatt pant, mener han.

– Folk skjønner pant. Vi trenger flere økonomiske insentiver for å få folk til å velge miljøvennlig. Hvis det for eksempel var ti kroner i pant på en sparepære, ville mye kvikksølv ikke havnet i naturen, sier Båtstrand.

LES OGSÅ: De Grønne vil ha slutt på veisalt