– Kan vi ikke slå dere i skisporet, får vi vel gjøre det infrastruktur i stedet for, sier Sveriges samferdselsminister Catharina Elmsäter-Svärd.

Svenskene har nemlig satset stort på samferdsel lenge. Mens vi i Norge har bygget 514 kilometer motorvei siden 1959, har svenskene bygget hele 1998 kilometer. Bare i fjor åpnet svenskene åtte ganger så mye firefelts motorvei enn oss.

Vi bygget 10,5 kilometer, mens våre naboer i øst bygget 80 kilometer. Tar man med seksfelts motorvei, bygget svenskene 90 kilometer. Det viser tall fra Trafikverket i Sverige og Vegdirektoratet her i Norge.

LES OGSÅ: Arnstad: – Landskapet gjør motorveier enklere i Sverige enn i Norge

Dette har svenskene klart uten innsamling av bompenger – og uten en eneste oljekrone.

Se TV 2s videoreportasje nederst i artikkelen

Fagfolkene bestemmer i Sverige

Sveriges samferdselsminister, Catharina Elmsäter-Svärd (Moderatene), peker på en sentral forskjell i de to landene, som kan forklare hvorfor svenskene lykkes bedre: I Sverige bevilger politikerne en stor sum penger for flere år – den inneværende svenske transportplanen er på hele tolv år.

Deretter er det opp til fagetaten, Trafikverket, å bestemme hvilke prosjekter som er best for landet.

– Jeg går aldri inn på hvert enkelte prosjekt. Det ansvaret må jeg kunne legge over på fagetaten. Dette er for å få en helhet i samferdselsutbyggingen. Vi politikere blir enige om mål, retning og økonomisk ramme, og deretter lytter vi til fagetaten om hvilke prosjekter som bør igangsettes, sier Elmsäter-Svärd til TV 2.

LES MER: Krangler om samferdselsansvar

Politisk detaljstyring i Norge

Det er helt annerledes enn her hjemme i Norge hvor det er politikerne som krangler om, og detaljstyrer nøyaktig hvilke veier og jernbaner som skal bygges. Det skjer i politikernes prioriteringer i statsbudsjettet ett og ett år om gangen – prosjekt for prosjekt, milliard for milliard.

– Jeg tror ikke at man skal detaljstyre. Det er ikke sikkert at det er det beste for landet, advarer Elmsäter-Svärd.

Den svenske samferdselsministeren mener spørsmålet er om hun som person er den som er best egnet til å avgjøre hvilken infrastruktur som er best for landet, eller om det er best å overlate til fagetaten. I Sverige blir ingen prosjekter gjennomført dersom de ikke beregnes som samfunnsøkonomisk lønnsomme.

– Og det er det best at jeg holder meg unna, sier samferdselsministeren, som forteller om en fortid også i Sverige der vei- og jernbanesatsingen var et speilbilde av Riksdagens sammensetning av folkevalgte politikere.

– Nå har vi imidlertid en ordning der alle gjør det de er best til. Det innebærer at fagetaten har stor innflytelse her i Sverige, sier hun.

LES OGSÅ: Opposisjonen mener forsinkelsene setter liv i fare

Sju av ti prosjekter forsinket i Norge

Nordlinken nord i Stockholm er det største vegtunnelprosjektet i Nord-Europa, og er et av flere store svenske utbyggingsprosjekter for tiden. Trafikverkets regionsjef for Stockholm, Einar Schuch, mener at den svenske organiseringen gjør det enklere å holde både tidsplanen og budsjettrammene.

– Det er så mye annet i samfunnet som henger sammen med infrastrukturen. Derfor er det ekstremt viktig at vi holder både tidsplanen og budsjettet, sier Schuch til TV 2.

Men i Norge er det imidlertid langt mellom prosjekter i rute. TV 2 har tidligere fortalt at hele sju av ti vei- og jernbaneprosjekter er forsinket på grunn av dårlig planlegging og manglende finansiering.

– Kanskje Norge bør akselerere litt og gasse på om man vil henge med. Infrastruktur er avgjørende for fremtiden, sier Schuch.

– Ville du vært frustrert om du hadde vært regionsjef i Norge?

– Jeg hadde selvsagt satt pris på kontinuitet i mine prosjekter.

LES MER: Sju av ti norske vei- og jernbaneprosjekter kraftig forsinket

Arnstad vil fortsatt detaljstyre

Samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) vil ikke gi fra seg makten til å detaljstyre vei- og jernbaneprosjekter.

– Den tradisjonen vi har hatt i Norge om at vi ikke bare bestemmer rammen, men også prioriterer enkeltprosjekter, er vanskelig å se for seg at skal gjøres på en annen måte, sier Arnstad til TV 2.

Hun åpner imidlertid for at man bør se på hvor grensen går for hvilke prosjekter som faktisk skal behandles av Stortinget.

– Det vi bør se på i Norge er om så mange av de minste prosjektene også skal gå til behandling i Stortinget, sier hun.

Se innslaget her: