Høyre ble dannet i 1884 som et konservativt parti. Erna Solberg fra Bergen har ledet partiet siden landsmøtet 2004, mens Jan Tore Sanner fra Bærum og Bent Høie fra Stavanger er nestledere.

Stortingsvalget i 2005 var Høyres dårligste med en oppslutning på bare 14,1 prosent. Partiet har 23 representanter på Stortinget. Det er et langt sprang både i historie og oppslutning tilbake til valget i 1894 da Høyre fikk 49,4 prosent. Det er det nærmeste de har vært flertall.

Emil Stang d.e. ble valgt til Høyres første formann da partiet ble dannet etter innføringen av parlamentarismen i Norge. Stang var også partiets første statsminister i 1889-91. Partiet ledet flere regjeringer fram til Ivar Lykke gikk av som statsminister i 1928.

Abraham Berge var statsminister for Høyre da han og seks av statsrådene i 1926 ble stilt for riksrett. Regjeringen hadde gjort bevilgninger uten å informere Stortinget. Alle ble frikjent i den siste riksrettssaken som er ført i Norge.

En av Høyres mest markante politikere var Carl Joachim Hambro. Han var president i Stortinget store deler av årene 1927-40. Hambro organiserte transport ut av Oslo både for stortingsrepresentantene, regjeringen og kongefamilien da tyskerne invaderte den 9. april 1940. Det var han som utformet Elverums-fullmakten som ga regjeringen konstitusjonell dekning for å styre inntil Stortinget igjen kunne samles.

Først i 1963 kunne Høyre innta Statsministerens kontor. Einar Gerhardsens regjering måtte gå av etter gruveulykken i Kings Bay på Svalbard. Selv om Sosialistisk Folkeparti var på vippen dannet John Lyng den første borgerlige regjeringen etter krigen med Høyre, KrF, Sp og Venstre. Lyng-regjeringen ble felt på tiltredelseserklæringen etter bare 28 dager.

De mer langsiktige virkningene av Lyng-regjeringen var at de borgerlige partiene viste at de var i stand til å danne regjering sammen. Ved valget to år senere mistet Arbeiderpartiet og SF flertallet, og det var duket for en ny borgerlig regjering. Det var harde forhandlinger om hvem som skulle lede regjeringen, og Senterpartiets Per Borten ble til slutt statsminister. (Lenke Sp)

Med Kåre Willoch som statsministerkandidat fikk Høyre i 1981 et valgresultat på 31,7 prosent. Det var partiets beste valg siden 1924. Willoch dannet først en ren Høyreregjering 14. oktober 1981 som ble omdannet til en flertallsregjering med Høyre, KrF og Senterpartiet 8. juni 1983.

Jan P. Syse er Høyres så langt siste statsminister. Han ledet en borgerlig regjering bestående av Høyre, KrF og Senterpartiet som satt fra 16. oktober 1989 - 3. november 1990.

Et år før EU-avstemningen i 1994 mistet Høyre posisjonen som det nest største partiet på Stortinget. Valget i 1993 ga partiet en oppslutning på 17,0 prosent og 28 mandater. Senterpartiet fikk 16,7 prosent men på grunn av valgordningen hele 32 mandater.

I 1997 satset Høyre mye på å gjenvinne posisjonen som Stortingets nest største parti, men gjorde sitt så langt dårligste valg med 14,3 prosent og 23 mandater. Partiet måtte dermed se seg slått både av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som fikk 25 mandater hver.

Foran valget i 2001 satset Høyre på regjeringsmakt. Selv om sentrumspartiene gikk til valg som et eget alternativ, valgte KrF og Venstre å forhandle med Høyre om regjeringsmakt, mens Senterpartiet takket nei. Høyre ønsket sin leder Jan Petersen som statsminister, men forhandlingene endte med at KrFs Kjell Magne Bondevik ble statsminister. Den borgerlige samarbeidsregjeringen satt i fire år.

I 2004 ble Erna Solberg valgt til leder i Høyre. Hennes første valg som leder i Høyre ble partiets dårligste gjennom tidene. I 2005 fikk partiet bare 14,1 prosent og 23 representanter.

Foran stortingsvalget i 2009 pekte både KrF og Venstre på Solberg som statsministerkandidat. Høyre fikk 17,2 prosent og 30 mandater på Stortinget, men det var ikke nok til å hindre at de rødgrønne partiene beholdt flertallet på Stortinget og dermed regjeringsmakten.

I 2011 gjorde Høyre sitt nest beste kommunevalg noen sinne med 28,0 prosent av stemmene. Partiet fikk ordførere i 125 kommuner. Foran stortingsvalget i 2013 viser meningsmålingene at Høyre kjemper med Arbeiderpartiet om å bli største parti, og et klart flertall av de spurte på TNS Gallups målinger for TV 2 tror våren 2013 at Erna Solberg blir statsminister etter valget 9. september.