TV 2 avslørte denne uken at EU er svært misfornøyde med flere deler av samarbeidet med Norge. Det kommer fram i en foreløpig evaluering av Norge og EØS, som Europakommisjonen har gjennomført.

Les også: Norge trues med heftig EU-straff

Særlig er EU misfornøyde med at Norge nå avviser flere EU-direktiver. Den norske regjeringen nekter for eksempel å innføre EUs tredje postdirektiv om konkurranse i postmarkedet. I tillegg mener EU at Norge trenerer gjennomføringen av om lag 500 direktiver, som skulle vært norsk lov for lengst.

Høyre-leder Erna Solberg tar kritikken fra EU på det største alvor.

– Det er dumt at vi har stilt oss i en situasjon der våre nærmeste samarbeidspartnere åpenbart er såpass frustrert over oss, sier Solberg til TV 2.

Artikkelen fortsetter under videovinduet.

Solberg mener sammensetningen til den rødgrønne regjeringen må ta skylden for at forholdet til EU nå surner.

– I 2005 advarte vi om at da to nei-partier går inn i regjering, er det fare for at de kan påvirke og sakke vårt samarbeid med EU. Det er det vi ser nå. Regjeringen forstår ikke EØS-avtalens gjensidige forpliktelser, sier Høyre-lederen, som mener at den norske regjeringen ikke har lykkes med sin europapolitikk.

– Først og fremst mener jeg at vi ikke er aktive nok i europapolitikken. Vi benytter ikke mulighetene vi har til å påvirke EU-lovgivning godt nok, sier Solberg.

Rødgrønt EØS-kaos

Nei-partiet Senterpartiet vil reforhandle hele EØS-avtalen, mens SV har sagt at det er et langsiktig mål å erstatte EØS-avtalen med en annen tilknytningsform til EU. Storebror i regjeringen, Arbeiderpartiet, avviser en reforhandling av EØS-avtalen kontant.

Les også: Norge flinkest til å «krige» for EU

– Er det aktuelt å reforhandle EØS-avtalen?

– Nei, det er det ikke, fastslår statsminister Jens Stoltenberg på spørsmål fra TV 2.

Utenriksminister Espen Barth Eide har sagt at det eneste som kan få Arbeiderpartiet med på en reforhandling av EØS, er dersom Norge vil søke om EU-medlemskap i stedet.

Straff

For første gang siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 truer nå EU med straffetiltak mot Norge. Det kan koste oss dyrt, forklarer leder i Europabevegelsen, Paal Frisvold.

– Vi kan risikere at Norge kan bli utestengt fra det europeiske markedet for sjø- og lastebiltransport. Vi kan miste samarbeidet vi har om priser på mobiltelefoni slik at utlandsprisene på roaming blir dyrere. Postens muligheter for å konkurrere i andre markeder kan også bli rammet, sier Frisvold.

Les også: Her er Senterpartiets skatteløfte

Før han ble leder i Europabevegelsen var han sekretær i EØS-komiteen. Frisvold har jobbet tett med EU-spørsmål i 20 år. Han mener rapporten fra EU er svært oppsiktsvekkende.

– Det som skjer nå i samarbeidet mellom Norge og EU har aldri hendt før. At de trekker opp ulike scenarioer for hvordan ulike sanksjoner skal treffe Norge, er oppsiktsvekkende. EU er lei av treneringen. De vil signalisere at EØS-avtalen ikke er en á la carte-avtale, der vi bare velger de delene vi liker, forklarer Frisvold.

– Skal ramme hardt

Norges fremste ekspert på europarett, professor Fredrik Sejersted ved Universitetet i Oslo, forklarer at EØS-avtalens artikkel 102 åpner for at EU kan iverksette mottiltak som skal ramme hardt.

Les også: Fra neste år kan du ta med væske på fly

– Jeg er overrasket over at denne rapporten er såpass tøff i tonen som den er. EU påpeker at dersom Norge ikke innfører et direktiv, vil de treffe mottiltak som vil ramme hardt, sier Sejersted til TV 2.

Professoren fremhever at EU ser på Norge som et land som får være med som gratispassasjer selv om vi egentlig står utenfor.

– Derfor skal det ikke så mye til før vi gjør noe som irriterer EU, ved for eksempel å ikke innføre et EU-direktiv. Når man innfører ostetollen, slik Norge gjorde i fjor, eller trenerer direktiver, utløser det fort irritasjon fra EUs side, forklarer professoren.

Han understreker også at den norske regjeringen har lite den skulle ha sagt dersom EU til slutt bestemmer seg for å straffe Norge.

– Til syvende og sist vil det være EU som bestemmer hvor mye av EØS-avtalen som skal settes ut av kraft, og signalet de nå sender er at de kommer til å være strenge, slik at de ikke oppmuntrer Norge til å bruke vetoretten, forklarer han.