.

Partiet mener direktivet som ble vedtatt implementert i norsk lov av stortingsflertallet for et år siden, er en sterk inngripen i folks frihet. Det var Arbeiderpartiet og Høyre som sikret det omstridte direktivet flertall i Stortinget.

.

Fremskrittspartiet frykter at myndighetene ikke vil klare å beskytte all informasjonen de samler inn, og mener faren for misbruk av personopplysninger er overhengende.

- Sikkerheten i forhold til personvernet står for fall. Det er ingenting som tilsier at dette vil stoppe kriminelle. Politiet har allerede de nødvendige virkemidlene, sier nestleder i Frp, Per Sandberg til tv2.no.

Partiet frykter også at politikere, ledere og andre vil bli overvåket, presset, truet og kompromittert med betydelige personlige og samfunnsmessige konsekvenser.

LES OGSÅ:

Her skrur de av mobilen mot DLD

Varsler DLD-omkamp etter neste stortingsvalg

Datalagringsdirektivet er sett på som kontroversielt også i flere av EUs medlemsland, noe som har ført til at EU-kommisjonen er i ferd med å gjennomgå direktivet. Det er ventet at Kommisjonen kommer med et forslag om endring av direktivet i løpet av året. For kort tid siden vedtok Alltinget på Island å stoppe innføringen av direktivet.

De borgerlige partiene er splittet i synet på datalagringsdirektivet. Kristelig Folkeparti og Venstre er mot. Det samme er fem av Høyres stortingsrepresentanter stemte mot innføringen av direktivet, mens et klart flertall av Høyre-representantene stemte for.

- Jeg registrerer at et flertall i Høyre har stemt for, men har full tillit til at skeptikerne vil vinne frem når Høyre blir en del av en ny orgerlig regjering, sier Sandberg.

LES OGSÅ:  SV-topp starter Facebook-aksjon for Høyre-topp

.

HER ER UTTALELSEN FRA FREMSKRITTSPARTIET OM DATALAGRING:

Beskytt privatlivet – reverser datalagringsdirektivet

Offentlige myndigheter samler inn for mye informasjon om innbyggerne, og beskytter denne informasjonen for dårlig. Fremskrittspartiets landsmøte ønsker å:

* Beskytte innbyggernes privatliv og informasjon

* Begrense offentlig inngripen og innsamling av informasjon

* Reversere datalagringsdirektivet (DLD)

Forslaget har både en prinsipiell og en praktisk side. Prinsipielt er FrP for individuell frihet, for beskyttelse av privatlivet, og mot offentlig inngripen. Innbyggerne eier selv informasjonen, og i prinsippet skal offentlige myndigheter lagre minst mulig og kun når det er strengt nødvendig. Praktisk er det blitt klart gjennom en rekke uheldige hendelser at myndighetene ikke klarer å beskytte informasjonen de samler inn, og at faren for misbruk er overhengende. Overvåkning og den omfattende og unødige innsamling av informasjon vil begrense fri meningsutveksling og samfunnsdebatt, begrense pressefriheten og tilgangen til kilder for klanderverdige forhold, og redusere legitim opposisjon. Informasjon har også en verdi, og det er åpenbart at risikoen for at informasjon stjeles og misbrukes er høy.

Gjennom DLD vil enorme mengder informasjon om innbyggernes bevegelser, kontakter, nettverk og kommunikasjon samles inn. Denne overvåkning av det moderne informasjonssamfunn tilsvarer på mange måter en registrering av hvor man er, hvem man møter, hvem man prater med og hvem man sender brev til. Dette er en uakseptabel inngripen i privatlivet og begrensning av personlig frihet. Det vil også føre til at politikere, ledere og andre vil bli overvåket, presset, truet og kompromittert, med betydelige personlige og samfunnsmessige konsekvenser. Det eksisterer allerede i dag kriminelle som utelukkende lever av å samle inn og selge informasjon.

Datalagringsdirektivet innebærer en svært alvorlig inngripen i privatlivet. Innsamling av store mengder privat informasjon fra alle landets innbyggere har liten eller ingen kriminalitetsforebyggende virkning. Det spilles ofte på frykt og følelser for å innføre nye inngrep.

Det er mange eksempler på manglende beskyttelse og misbruk av informasjon:

* Det ble i 2011 avslørt omfattende svakheter i beskyttelsen av Regjeringens graderte informasjon

* Etterretningstjenesten har i sin nylige trusselvurdering rapportert at den største trusselen i dag er dataangrep

* Nasjonal sikkerhetsmyndighet rapporterer stadig om omfattende dataangrep mot både offentlige og private

* Fremmed etterretning og kriminelle angriper systematisk datainformasjon for å utnytte denne politisk, militært eller økonomisk.

*  Pressen avslører kontinuerlig manglende beskyttelse av sensitiv helseinformasjon og informasjon om personlige og sosiale forhold

*  Både en rapport fra Det Norske Veritas og skandalen rundt Altinn viser at personopplysninger og økonomiske opplysninger ikke sikres.

* Selv fra Politiet lekker det stadig informasjon ifm straffesaker og etterforskning

*  Ifm Wikileaks har det blitt lekket mange hundre tusen til dels høyt gradert dokumenter. Dette viser klart at selv den mest beskyttede informasjon blir kompromittert

Landsmøtet ber derfor om at Stortingsgruppen:

* Fremme forslag i Stortinget om å reversere datalagringsdirektivet. Subsidiært arbeider for å begrense direktivets omfang mest mulig.

* Arbeider for å beskytte innbyggernes privatliv og informasjon i alle saker

* Arbeider for å begrense offentlig inngripen og innsamling av informasjon