Mandag legger 22. juli-kommisjonen og leder Alexandra Bech Gjørv frem sin rapport om hva som gikk galt da 77 mennesker mistet livet i den verste terrorhandlingen på norsk jord siden 2. verdenskrig.

Tidligere statsminister for Høyre og leder av Sårbarhetsutvalget, Kåre Willoch, mener det er tydelig at Norge var langt mindre forberedet på å hindre terrorisme, og begrense skadevirkningene av den, enn vi burde vært.

– Arbeidet med dette har ikke vært godt nok organisert. Det ble heller ikke tillagt nødvendig vekt på forhånd, og sviktet på selve dagen. 22. juli så vi skadevirkningene av at forberedelsene var for dårlige, sier Willoch til tv2.no.

LES OGSÅ: Bombeangrep rammet Oslo sentrum (TV 2s første artikkel om terrorangrepet 22. juli 2011)

Legger alt ansvar hos politikerne

Han er krystallklar på hvor hovedansvaret for de dårlige forberedelsene ligger. Og det er ikke hos politiet.

– Hovedansvaret ligger alltid på politisk nivå. Det er regjeringens ansvar å sørge for at instansene får de muligheter og ressurser de må ha for nødvendig sikkerhet. Her kommer flere etater inn i bildet, mener Willoch.

LES OGSÅ: Breiviks far vil gi ut bok om sønnen

Den tidligere statsministeren og Høyre-lederen stiller nå spørsmål ved om PST hadde de nødvendige fullmakter og ressurser til å oppdage planer slik de Anders Behring Breivik hadde - i tide.

– Jeg sier ikke at de kunne oppdaget terroristen, men det er tydelig at kapasiteten ikke var så høy som man kunne ønske. Og hva slags muligheter hadde det øvrige politiet til å løse oppgaven ved et slikt angrep? Det var åpenbart utilstrekkelig, sier Willoch.

– Manglende stenging

I alt 77 mennesker mistet livet i løpet av det som blir betegnet som den svarteste dagen i nyere norsk historie. Før Anders Behring Breivik skjøt og drepte 69 mennesker på Utøya, sprengte han en bombe i Regjeringskvartalet som tok livet av åtte personer.

LES OGSÅ: – Må forberede oss på at Breivik kan komme ut en dag

Willoch mener at manglende stenging av Grubbegata i Oslo er et interessant eksempel på utilstrekkelig handlekraft på politisk nivå.

– Fornyings- og administrasjonsdepartementet lot saken ligge uavklart i fem år før de tok et standpunkt. Og etter det ble det likevel ikke gjennomført rakst nok. Det tyder på at ansvaret for sikkerheten var feilplassert, sier Willoch til tv2.no.

– Et spørsmål om landets sikkerhet

Han mener at ansvaret for sikkerhet mot terrorisme krever kompetanse i det ansvarlige departementet og stiller spørsmål ved hvorfor Fornyingsdepartementet skal ha dette ansvaret.

LES OGSÅ: Dette intervjuet fikk folk til å kaste seg i båtene mot Utøya

– Ansvaret ligger uansett hos regjeringen som helhet, presiserer Willoch og viser til at riksrevisjonen har tidligere påpekt at det har vært uklarhet om Justisdepartementets ansvar.

Han understreker at dette ikke bare er et spørsmål om beredskap mot terrorisme men også et spørsmål om landets sikkerhet.

– Om man skulle tenke seg et angrep fra en fremmed makt er risikoen for at det starter i regjeringskvartalet ganske høy. Så sikkerhet her er et ledd i forsvaret mot terrorisme og et nasjonalt forsvar, sier Willoch.

Politi helikopter (Foto: TV 2)

– Påfallende at politihelikopteret manglet

Men det den tidligere statsministeren stiller det største spørsmålstegnet ved når han snakker om hva som gikk galt 22. juli i fjor, er politihelikopteret som ikke var operativt.

– Det er helt merkelig at man i moderne tid ikke har beredskap hele tiden. Det er påfallende at man ikke hadde et politihelikopter tilgjengelig. Et helikopter med en skarpskytter hadde stanset massemorderen på vesentlig kortere tid, sier Kåre Willoch.

Han mener det i tiden som har gått siden terrorangrepet har vært mangel på oppmerksomhet rundt akkurat dette, og ønsker svar på hvorfor politihelikopteret ikke var i beredskap.

– Dette er et politisk ansvar. Det nytter ikke å skylde på politimesteren i Oslo, for dette er ikke en Oslo-sak. Å si noe annet er å skyve det politiske ansvaret fra seg, mener Willoch.

Utøya beredskapstroppen Delta (Foto: TV 2)

Også Finn Abrahamsen, tidligere politioverbetjent i Oslo politidistrikt, har etter 22. juli vært opprørt over at helikopteret var ute av drift den skjebnesvangre dagen.

LES OGSÅ: – Politihelikopteret kunne fløyet opp skarpskyttere

– Allerede over Sollihøgda kunnet de ligget i god høyde og observert, og de ville kunne sett detaljer blant annet om skytteren i denne posisjonen. De kunne ledet inn de som allerede var på plass i sikker anmarsj mot øya og gjort jobben sin, har Abrahamsen tidligere sagt til tv2.no.

LES OGSÅ: – Politihelikopteret hadde vært en uvurderlig ressurs

TV 2 har tidligere fortalt at kun et kvarter etter at det smalt, tilbød personell fra Politiets helikoptertjeneste seg å komme på jobb for å få helikoptre i luften. De fikk beskjed av politiledelsen om at det ikke var nødvendig.

– Under en så uavklart situasjon som den man hadde i Oslo mener jeg dette var feilvurdering, har Tom Jacobsen, tidligere jagerflyger og operasjonsoffiser ved forsvarets helikopterbase på Rygge tidligere sagt til tv2.no.

Også han mener politihelikopteret hadde vært en uvurderlig ressurs de første timene, og at det da kunne vært i luften da meldingen om Utøya kom. Jacobsen er sikker på at det kunne hjulpet de politifolkene som allerede var på stedet.

Ønsker nytt stordepartement

Rundt tusenårsskiftet var Kåre Willoch leder for det Bondevik-nedsatte «Sårbarhetsutvalget», som hadde i oppdrag å utrede samfunnets sårbarhet med sikte på å styrke samfunnets sikkerhet og beredskap.

LES OGSÅ: Åpnet første del av regjeringskvartalet

I samtlige stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet etter Sårbarhetsutvalgets utredning sier sier Justisdepartementet at de vil «være en pådriver» i samfunnssikkerhetsarbeidet. Likevel ser de ikke ut til å ha lykkes, hvilke tanker gjør du deg om det?

Jeg vil fastholde at den suverent beste løsningen er et eget departement med ansvar for all ikke-militær sikkerhet. Oppgaven kan også løses ved å samle ansvaret i Justisdepartementet men da må den tydelige forutsetningen være at departementet har lite annet å gjøre, at de får konsentrere seg om oppdraget, svarer Willoch.

LES OGSÅ: Politiet fjerner bilder av uniformer fra nettet

Han mener at stadig flere oppdrag og ansvarsområder for Justisdepartementet under Stoltenberg-regjeringene har ført til at beredskapen ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener i departementet.

– En risiko å dele ansvaret

Til tv2.no sier Willoch at han er usikker på om de tre store internasjonale terrorhandlingene det siste tiåret - 11. september i New York, Madrid i 2004 og London i 2005 - har påvirket politikken og fokuset på beredskap og terrorisme i stor nok grad.

LES OGSÅ: Breivik-dommen kommer 24. august

– Selv om terrorhandlingene du nevner ikke hadde funnet sted burde man ha sett at risikoen for terror er så stor at man må ha bedre beredskap enn det Norge hadde 22. juli, mener han.

– Hva mener du man bør lære av 22.juli?

– Det må være krystallklart hvor ansvaret ligger på alle punkter i enhver sak. Det må være klart hvem som har ansvaret hvis noe går galt, for det er et viktig bidrag til at tingene blir gjort. Det er en risiko å dele ansvaret, sier Kåre Willoch.

LES OGSÅ: 22. juli-kommisjonen hemmeligholder kilder