I fjor ble 45 barn bortført fra Norge av enten mor eller far. Som oftest er det mor som etter et ekteskapsbrudd smugler barnet til hjemlandet, og blir der. Hittil i år er 11 barn ulovlig bortført, ifølge Justisdepartementets tall.

Regjeringens forklaring om at man må overføre bidrag til barnebortførere fordi Norge har signert Haagkonvensjonen holder ikke mål, mener leder for Bortført.no, Kjell Schevig.

– Verken våre naboland eller andre land som har signert konvensjonen utbetaler penger til barnebortførere. Det er bare Norge som har dette problemet, sier han til tv2.no.

LES OGSÅ: Frp: – Regjeringen må slutte å finansiere barnekidnapping

Misvisende

hjemmesiden til Justis- og beredskapsdepartementet kan man lese at Haagkonvensjonen om internasjonal barnebortføring er det viktigste virkemidlet norske myndigheter har for å løse internasjonale barnebortføringssaker, og at konvensjonens formål er at barn som er ulovlig bortført skal tilbakeføres til bostedslandet så raskt som mulig.

– Derfor er det nå hensiktsmessig med en gjennomgang av regelverket og norske myndigheters behandling av saker om barnebortføring, og å vurdere ytterligere tiltak for å få til en bedre behandling av dem. Viktigst av alt er at løsningene er til barnets beste, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo.

Bortført.no-leder Kjell Schevig har vært i kontakt med søsterorganisasjoner i andre land. De har ikke dette problemet, forteller han.

– Försäkringskassen, som er Sveriges NAV, sender bidragskrav fra barnebortførere til domstolene. Haagkonvensjonen har en unntaksregel som sier at krav som er støtende mot det enkelte lands rettsorden kan avvises. Svenske domstoler anser barnebortføring som støtende mot svensk lov, derfor får ikke barnebortførere penger. De andre konvensjonslandene løser problemet på samme måte, sier han, som forteller at han har vært i kontakt med Justisdepartementet utallige ganger.

LES OGSÅ: Foreldre tvinges til å betale bidrag for bortførte barn

Lovforslag

Fremskrittspartiet (Frp) har utarbeidet et forslag som ligger til behandling i Stortingets justiskomité, for å få til en lovendring slik at barnebidrag og trygd ikke skal overføres barnebortførere.

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) er en av politikerne som har reagert på at barnebortførere kan nyte godt av den norske velferdsordningen.

– Denne saken viser med tydelighet at regjeringen ikke har gjennomføringskraft. Det nytter ikke å i årevis hevde at man tar noe alvorlig og at man skal finne løsninger samtidig som praksisen fortsetter. Regjeringen begår faktisk lovbrudd når en finansierer kriminell virksomhet, sier han til tv2.no.

Kjell Schevig sier at om man løser problemene på samme måte som andre land trenger man ingen endring i loven.

– Som sagt kan man bare sende bidragskravene fra barnebortførerne til domstolene, og dermed får dem verken barnebidrag eller trygd, forklarer han.

LES OGSÅ: NAV-krav: Må betale barnebidrag til kidnapperne

Hjemmel i loven

Lovavdelingen hos Justisdepartementet har gitt barne- og likestillingsministeren beskjed om at det finnes en hjemmel til å stanse disse utbetalingene. Likevel har ikke Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) iverksatt noen tiltak.

– Konklusjonen er at det ikke er i strid med barnekonvensjonen og at man derfor har mulighet til å stanse ytelsene. Hvert tilfelle må vel å merke vurderes for seg, men man har generelt mulighet til det, sier Astri Aas-Hansen (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet til TV 2.

Barne- og likestillingsdepartementet har nå fått denne uttalelsen fra lovavdelingen og er i gang med å følge opp saken.

Aas-Hansen sier hun har et godt samarbeid med barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen, men når vi får se resultater kan hun imidlertid ikke svare på.

– Vi er alle utålmodige til når vi får på plass dette. Jeg håper vi snart får en konklusjon på om vi skal stanse økonomiske utbetalinger eller ei, sier hun.

BLD svarer at de for en tid tilbake sendte et utkast til lovendringer på høring til regjeringen for å stoppe trygdeytelsene.

«Høringen av forslaget fikk bred støtte, men avdekket også behov for utredning og avklaring i forhold til menneskerettighetene og Norges forpliktelser. Justisdepartementets Lovavdeling har også noen innspill til justeringer av forslaget. BLD ser nå på hvordan man kan følge opp dette videre.», skriver departementet til tv2.no.

LES OGSÅ: Høysesong for bortføring av barn