Skattedirektoratet erkjenner kontrollsvikt

Skatteetaten gjennomfører omorganisering i perioden 2008 – 2010 (ROS). Omorganiseringen medfører omfattende strukturelle endringer, samt endringer i måten å organisere arbeidsoppgavene på. Det gjelder også kontroll­oppgavene.

Omorganiseringen falt sammen med en sterk etterspørsel fra privat sektor etter fagfolk med bakgrunn fra Skatteetaten, eks. revisorer, jurister og andre med høy kompetanse på skatt og avgift. Det førte til en betydelig turnover i Skatteetaten. Samtidig måtte etaten tilpasse aktivitetsnivået til budsjettrammene. Denne situasjon medførte at Skatteetaten fikk en reduksjon i antallet revisorer og jurister, særlig i 2008, noe som dessverre førte til færre bokettersyn. I denne situasjonen var det avgjørende at etaten ble synlig i store deler av næringslivet og gikk inn i saker av stor betydning.

I takt med utviklingen på arbeidsmarkedet har det i 2009 vært en reduksjon i etatens turnover – også blant revisorene. I forbindelse med tildeling av satsningsmidler for 2009 er det i tillegg lagt opp til betydelig nyrekruttering på kontroll- og skattekrimområdet. Første halvår 2009 melder regionene at det er ansatt over 200 nye medarbeidere totalt sett, hvorav over 50 revisorer. I tillegg er mange med annen økonomisk utdanning tilsatt i kontroll­miljøene. Det er også tilsatt mange nye jurister som skal jobbe på kontrollfeltet. Dette har vært en bevisst strategi fra etatens side for å kunne få til en helhetlig styrking av kontrollarbeidet og økt satsning på bekjempelse av skatte­kriminalitet. Flere nye medarbeidere vil bli tilsatt i løpet av andre halvår.

Avdekking

Skattedirektoratet erkjenner at andelen såkalte nullettersyn har vært for høy. Direktoratet jobber derfor langsiktig med å sikre en strategisk riktig sammensetning av kontrollporteføljen, sikre bedre kontrollutvelgelse og øke kvaliteten i kontrollarbeidet.

Etaten vurderer ulike kontrollvirkemidler opp mot hverandre ut fra hva som erfaringsvis gir størst proveny. Flere revisorer har deltatt i kontroller ifm. likningsbehandling og oppgavekontroller på mva-området, og det kan avleses i avdekkingsresultatene.

Selv om det er enighet om at antallet såkalte nullettersyn er for høyt, dreier mange seg om viktige kartleggings­kontroller i utsatte bransjer, der etaten får verdifull informasjon som blir brukt i planlegging av nye kontrollaksjoner. Eksempelvis i bygg- og anlegg og restaurantnæringen har det vært viktig å kartlegge utlendingers forhold sammen med andre kontrolletater. Det er også foretatt mange kontroller for å avdekke mulig manipulering av kassaapparater. I svært mange ettersyn som ikke har avdekking som formål gis det også pålegg etter bokføringsloven, ved siden av informasjon til nye næringsdrivende. Dette gir i mange tilfeller en effektiv etterlevelse fra de kontrollerte virksomhetene.

Omorganisering av Skatteetaten har blant annet hatt som formål å spesialisere og samle kompetanse for å bli mer slagkraftige i forhold til alvorlige og krevende skatte­unndragelser. Som et ledd i dette er det etablert en rekke spesialiserte kontrollgrupper som har fått anledning til å arbeide dypere innenfor spesielle nisjer. Som eksempler kan nevnes flere grupper innen intern­prising, finans, utland og selskapsomdannelser. I Skatt øst er det etablert ny stor seksjon for storbedrifter. Ressursene avsatt til skattekrim­enhetene er doblet. Disse grepene viser nå gode resultater. I løpet av det siste året er det avdekket langt høyere beløp ift tidligere gjennom etatens kontrollvirksomhet.

Finansdepartementet er orientert om Skattedirektoratets arbeid med å få til mer entydig registrering av ulike typer kontroller. Nye retningslinjer er under arbeid.