Irene gikk til urnene torsdag, og regjeringen erklærte seier ved lunsjtider fredag. Da resultatet var klart viste det at ja-siden vant med 60,3 prosent, mens 39,7 prosent stemte nei.

– En kraftfull melding

– Jeg ønsker velkommen at Irlands befolkning har stemt ja til stabilitetstraktaten, sa visestatsminister Eamon Gilmore fredag ettermiddag.

– Det irske folket har sendt en kraftfull melding til verden om at dette landet mener alvor om å løse sine økonomiske problemer, sa Irlands statsminister Enda Kenny.

Han sa også at det nå er behov for en omfattende løsning på situasjonen i Europas banksektor, og de irske bankenes gjeldskrise må være en del av den løsningen.

– Lettelsens sukk

Irland var det eneste EU-landet der det ble avholdt folkeavstemning om den såkalte finanspakten.

Pakten ble presset gjennom av særlig Tyskland i vinter, og er til nå ratifisert av fem EU-land. Den trer i kraft når 12 av de 17 landene i eurosonen har ratifisert den.

– Regjeringen trekker et lettelsens sukk, mer enn å feire, sier Irlands transportminister Leo Varadkar.

Les også: Derfor er det dramatisk om Hellas går konkurs

Kunne hindret kriselån

Ifølge regjeringen ville det hindret nye kriselån fra EU om det skulle bli behov for mer økonomisk nødhjelp, noe mange økonomer tror det vil bli. Lederne fra alle EU-land bortsett fra Tsjekkia og Storbritannia har undertegnet pakten om strengere kontroll over nasjonale budsjetter.

Pakten gjør det mulig å innføre sanksjoner mot land som ikke overholder sine forpliktelser. Hensikten er å gjenopprette tilliten til den kriserammede eurosonen.

Irland var i 2010 tvunget til å be om en krisepakke på 85 milliarder euro fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) etter at en gigantisk boligboble brast i 2007. Bankvesenet ble kastet ut i dyp krise, og landet havnet i den dypeste økonomiske tilbakegangen i en industrinasjon noensinne.

Advarte mot tomme trusler

Opposisjonspartiet Sinn Féin advarte folk mot å stemme ja torsdag, og partiets leder Gerry Adams mente regjeringens trusler om å bli avskåret fra hjelp var tomme.

Et ja til traktaten vil «skrive innstramming inn i grunnloven», sa Adams, som la til:

– Folk må spørre seg selv om sparetiltakene i de siste budsjettene har ført til jobber og vekst. (©NTB)