Fast eller flytende rente?

Bankenes renter har gått kraftig ned i løpet av seinhøsten og nyåret. Mens du nå kan få flytende nominelle renter på i overkant av 4,5 prosent, tilbyr Nordea en nominell fastrenta på 3,9 prosent hvis du binder den i tre år.

Sjeføkonom ved DNB-Nor Markets, Øystein Dørum, sier at fastrentene nå er historisk lave:

- Hvis man ser på fastrentene som går over fem og ti år, er rentene nå de laveste på over ti år. Gjennomsnittet på fastrenten i denne perioden har ligget på mellom fem og seks prosent, sier Dørum.

Her kan du hvilke banker som var best i fjor.

Kan slå begge veier

Umiddelbart kan det se ut som om det vil lønne seg å binde renta. Sjefredaktør i bladet Dine Penger, Tom Staavi, sier at den økomiske utviklingen vil avgjøre om det blir gevinst eller tap:

Tror på flytende rente: Tom Staavi, redaktør i Dine Penger, mener en flytende rente vil lønne seg på sikt. - Om man vil tjene penger på å binde renta nå, kommer veldig an på hvordan økonomien vil utvikle seg framover. Hvis krisepakkene virker, og økonomien går oppover, vil den flytende renta sannsynligvis gå opp, og man vil tjene penger, sier Staavi.

Men han advarer mot at det ikke trenger å gå slik:

- Sentralbanken har ganske mørke prognoser for tiden framover. Hvis økonomien går enda mer tilbake enn det man tror, vil styringsrenta fra Norges Bank nærme seg null, og da kan man tape mange penger, sier Staavi.

Verst tenkelige scenario

Staavi mener at den største bommen man kan gjøre, er å binde renta på et høyt nivå i en økonomisk nedgangstid. Ikke bare vil de flytende rentene gå ned i en nedgangstid, man kan også risikere å miste jobben:

- Jeg vet om dem som har bundet renta i høst på 5 -6 prosent i høst. De sitter dypt i det nå. Hvis de i tillegg mister jobben i de urolige tidene, har de et stort problem, sier Staavi.

Fordeler og ulemper

Hvis man bestemmer seg for å binde renta, er det et par muligheter man går glipp av. Det er ikke mulig å avbryte bindingsperioden uten omkostninger hvis man vil skifte tilbake til flytende rente. Følgelig kan man heller ikke bytte bank i den perioden man har bindingstid på lånet.

- Dessuten skal bankene tjene penger på lånene. De beregner et overskudd på den fastrenta de tilbyr. På lang sikt viser derfor statistikken at flytende rente vil lønne seg, sier Staavi.

Fordelene med en bundet rente er at det er lettere å ha oversikt over utgiftene, og at disse holder seg noenlunde stabile.

Forskjellige synspunkt.

Ut fra et risikoperspektiv, anbefaler Staavi som prinsipp å holde renta flytende. Han begrunner det med at rentene i stor grad vil følge din økonomiske situasjon:

- Rentene vil gå opp i gode tider, og ned i dårlige tider. Enkeltpersoners økonomi blir også påvirket av om det er oppgangstid eller nedgangstid. Når rentene går ned, tjener du penger på det, men du kan også miste jobben. I oppgangstid vil rentene gå opp, men da vil også jobben være sikker, og du vil sannsynligvis ha råd til det.

Dørum mener på sin side at også bundet rente kan gir god sikkerhet:

- Når renta er bundet, får man god oversikt over økonomien, og man vet hva man har å forholde seg til. Dessuten er rentebanene nå langt under gjennomsnittet.

Tror på fast rente: Øystein Dørum, sjeføkonom i DNB-Nor Markets, sier at fastrentenivået er bedre enn på flere år. Foto: Junge, Heiko/SCANPIX Dørum er forsiktig med å anbefale folk å binde renta, men mener det nå er muligheter til å gjøre en god avtale om man binder renta:

- Det er gunstigere fastrenter nå enn det har vært på mange år. Hvis man skal binde renta, vil jeg anbefale folk å binde den over lengre tid, i fem eller ti år. Man bør også bare binde deler av lånet.

Agnes Bergo, som er daglig leder i selskapet Pengedoktoren, er enig med Dørum:

- Det er like viktig å ha oversikt over utgiftene som inntektene. Når man binder renta, forsikrer man seg mot uforutsette økninger i utgiftene. Den verste situasjonen man kan havne i, er om man får usikre inntekter, samtidig som utgiftene stiger.

Staavi er også enig i at det kan være sikrere å binde renta i enkelte situasjoner:

- Hvis man vet at man ikke klarer å betale en rente som er høyere enn bindingsrenta, bør man binde renta med en gang. Hvis økonomien snur, og stiger veldig, vil vi oppleve at rentene begynner å krype oppover igjen. Da bør man sitte igjen med en rente man vet at man kan betale, sier Staavi.

Usikkert hvor renta vil gå

Om styringsrenta vil gå nedover og holde seg lav, eller om den vil gå opp igjen, kommer an på hvor godt tiltakene til regjeringen fungerer, og om verdensøkonomien kommer på rett kjøl igjen.

Sentralbankens prognoser går nå ut på at styringsrenta vil gå ned mot to prosent i løpet av 2009, for så å stige sakte opp mot fire prosent igjen i løpet av 2011.