Derfor kommer krisepakken

Alt raste sammen økonomisk i fjor høst. I løpet av uker falt aksjemarkeder med en slik hastighet at det ble vanskelig å finne historiske paralleller. Norge ble ikke skånet, og investorer måtte se at hovedindeksen på Oslo Børs ble senket med 60 prosent.

Hele verden er nå i økonomisk krise. Daglig kommer statistikk som viser at tilstanden i verdensøkonomien forverres. Det som begynte med råtne boliglån i USA, har nå spredd seg til alle verdenshjørner. Også de nye fremadstormende økonomi-stormaktene i Asia har fått merke de nye tidene. Dermed er det også lite håp om at Norge skal gå uberørt gjennom kriseperioden.

Oljesmurte tiltak

Regjeringen har siden oktober jobbet med det de i starten karakteriserte som en krisepakke. Senere har ordlyden blitt forandret til «tiltakspakke». Ingenting tyder imidlertid på at bruken av ordet krise er mindre berettiget nå enn i fjor høst.

Pakken skal finansieres ved bruk av oljepenger, og statsminister Jens Stoltenberg hviler seg på handlingsregelen som tilsier at det åpnes for økt pengebruk når konjunkturene er dårlige.

Omstilling

Hensikten med pakken er ifølge regjeringen å bidra til at effekten av den økonomiske krisen begrenses så mye som mulig.

Enkelte venter at det i løpet av året kan bli så mye som 300.000 arbeidsledige i Norge, fra dagens nivå på 60.000. Krisepakken skal etter hensikten skape etterspørsel, slik at bedrifter og næringsliv kan bli skånet når tidene nå blir trange. Det har imidlertid blitt poengtert at regjeringen ikke vil redde bedrifter for en hver pris. Dermed vil det også fokuseres på tiltak til omstilling, slik at ledige fra en bransje kan flyttes over dit det er behov for arbeidskraft.

Ny bankpakke

Et av hovedproblemene som nå trekkes opp av næringslivet selv er mangelen på kapital og kreditt. Obligasjonsmarkedet har tørket helt inn i løpet av høsten. Det vil si at næringslivet må stole på at bankene kan bidra med finansiering der det er behov.

Men banknæringen er også nede for telling. Frykten for tap, og regler om hvor mye egenkapital bankene må ha i forhold til hvor mye penger de kan låne ut, gjør at de fleste har redusert kraftig på sine utlån.

9. februar kommer regjeringen med sin bankpakke nummer to. Den første, som ble gitt det velklingende navnet «gullkortet», kom i fjor høst. Det jobbes fortsatt med hvor stor denne pakken skal bli, og hvor mye penger som skal legges i potten.

Mer i vente

En styrking av bankenes egenkapital vil være en forutsetning for å få bankene til å komme seg på fote igjen, men hvordan dette skal gjøres vil være en stor utfordring. Regjeringen må balansere hensynet med et ønske om å ikke subsidiere på den ene siden, mot hensynet om at pakken skal være attraktiv nok for bankene på den annen.

Krisepakken og bankpakken vil ikke bli de eneste fra regjeringen i år. Det er allerede godt varslet at det vil komme flere pakker ut over våren og sommeren.