Blakke grekere: – Folk spør hvor mye mat de får for én euro

Dmitris Samouras er slakter i Aten. Han sier de økonomiske nedgangstidene går hardt ut over grekernes matvaner.

– Kjøper ikke til høytidene en gang

– Folk spør stort sett hva de kan få for en euro. De kjøper til seg selv det de tidligere pleide å kjøpe til hunden, sier Samouras til TV-stasjonen DEZDF.

Del på facebook

Han anslår mellom 60 og 70 prosent nedgang i salget, og legger til at kundene avstår fra å kjøpe kjøttvarene sine selv i høytider.

Opptøyer etter nytt sparevedtak

Den greske befolkningen går mot en helvetesmåned. Gjelden til Hellas er på ufattelige 3000 milliarder kroner. Det neste enorme avdraget skal betales 20. mars, men for at Hellas skal klare gjeldsbyrden er de avhengige av et nytt kriselån på gigantiske 1000 milliarder kroner.

EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) har sagt at Hellas skal få friske midler. Men prisen er høy: Hellas må igjen stramme livreimen og spare så det svir.

Søndag vedtok den greske nasjonalforsamlingen en ny, tøff spareplan for gjeldstyngede Hellas. Nesten 25 milliarder kroner skal kuttes i løpet av året. Spareplanen førte til voldsomme opptøyer i Aten.

20 milliarder innen 20. mars

Men tirsdag ble det klart at Hellas må spare hele 20 milliarder kroner før 20. mars hvis de skal få noe som helst fra kreditorene. Et dokument som nyhetsbyrået AP har fått tilang til slår fast at den greske regjeringen i tillegg må kutte sitt investeringsbudsjett med tre milliarder kroner innen 20. mars. Dette innebærer kutt i offentlige utgifter, deriblant subsidier til private bedrifter og investeringer i offentlige prosjekter.

Les også: EU utsetter møte om gresk redningspakke

De tøffe kravene fra EU-landene er et bevis på den økende mistilliten til greske myndigheter. Hellas har flere ganger de siste årene vist at de ikke greier å gjennomføre reformene som de har lovet.

Nå har EU fått nok. Denne gangen vil de se resultater før de betaler noe som helst. Politikere, byråkrater og innbyggere i eurosonen frykter at Hellas blir nødt til å be om lån igjen og igjen for at landet skal unngå konkurs.

I Hellas går ryktene om at politikerne i Brussel vil komme med et nytt, voldsomt kuttkrav i juni. Men både parlamentarikere og vanlige folk som TV 2 har snakket med i Aten i dag sier de ikke vil akseptere det. Grensen er nådd. De kommer ikke til å akseptere flere kutt.

Se reportasje fra Aten (reporter: Øystein Bogen):

Over 20 prosent av den arbeidsføre befolkningen er uten arbeid. Alle velferdsgoder er skåret til beinet.

Listen over tiltak som EU har pålagt Hellas å gjennomføre er lang. Ingen av dem TV 2 har snakket med i Hellas kan gjøre rede for alle punktene. Ett av tiltakene greske myndigheter setter i verk nå er å selge unna offentlige eiendommer. Salg av alt fra veddeløpsbaner til havner og flyplasser skal gi landet klingende mynt i statskassen, men det er neppe nok.

For et land som har lånt over evne i mange år er gjelden så stor at grekerne ikke klarer å betjene lånene over det vanlige statsbudsjettet. Gjelden til Hellas utgjør nesten 160 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP).

Les også: – Femdobling i antall selvmord