Arver på seg mer i formueskatt

På Oslos beste vestkant ligger boliger til mangfoldige millioner side om side. Nå foreslår regjeringen å øke formueskatten på de dyreste boligene.

Kan betale for seg

Men på Bygdøy er de ikke nevneverdig bekymret for økte utgifter.

– Jeg tror ikke det rammer nabolaget her på Bygdøy. For det første fordi de som det kan ramme har anledning til å betale den lille differansen det kommer til å bli, men mest kommer dette til å ramme de som har arvet penger og sitter uten gjeld, sier eiendomsmegler Nils O. M. Nordvik i Nordvik & Partners til TV 2 Nyhetene.

Ikke lukrativt

En økning i bunnfradraget gjør at folk flest slipper unna beskatningen. De nye skattereglene er ment å ramme rikinger og folk som spekulerer i eiendom og dermed eier flere boliger.

– Det blir ikke like lukrativt som før å investere formuen i ekstra boliger, forklarer finansminister Kristin Halvorsen.

For eksempel vil en enslig person med en nedbetalt leilighet til en markedsverdi av åtte millioner kroner får en ligningsverdi på to millioner kroner. Minus bunnfradraget på 700.000 blir formueskatten 14.300 kroner.

– Enklere å fjerne skatten

Men om folk flest slipper langt billigere unna kan dette slå helt feil ut, frykter opposisjonen.

– Det er boliger som også har en helt annen verdi for folk enn den kronemessige, nemlig affeksjonsverdien i boliger som har gått i arv i generasjoner. Å øke beskatningen av det er ikke bra, sier Frp-leder Siv Jensen.

– Vi er enige i at det finnes urettferdigheter i formueskattsystemet. Kanskje det enkleste ville vært å fjerne formueskatten, foreslår Høyreleder Erna Solberg.