- Vi må lære opp Arbeiderpartiet i klimapolitikk

Verdensbanken lanserte tirsdag ettermiddag en ny rapport om utvikling og klimaforandringer. «Vi må handle nå, vi må handle sammen, og vi må handle annerledes» er hovedbudskapene i rapporten.

Ifølge rapporten må de rike landene i verden bære hovedansvaret for å nå nye klimamål.

World Wide Fund for Nature (WWF) mener Arbeiderpartiet må læres opp i til å bli et mer klimavennlig parti, og stiller nå en rekke krav til den norske regjeringen.

Les hele rapporten fra Verdensbanken her

– Vi har et voldsomt hastverk

Generalsekretær i World Wide Fund for Nature (WWF), Rasmus Hansson, mener den norske regjeringen må ta inn over seg at det denne gangen er Verdensbanken som sier at det er alvor og at det må handles.

– Hver gang det kommer en slik rapport fra en tung internasjonal organisasjon, blir det mindre aktuelt å spørre om hvorvidt det er noen vits i å handle på klimaområdet, sier han.

Hansson mener regjeringens viktigste oppgave er å sette i gang omfattende klimatiltak.

– Det Verdensbanken sier er at vi har et voldsomt hastverk, og at ansvaret ligger her. Det er ekstra interessant nå når den rødgrønne regjeringen skal sette seg ned og lage en ny plattform. I den plattformen, må de store klimatiltakene komme. Det betyr tiltak som fører til at Norge vil kutte sine klimagassutslipp med 80 prosent i løpet av noen få tiår. Altså veldig mye, og veldig mye kraftigere tiltak enn det vi har sett til nå, sier han.

WWF stiller ti klimakrav til den nye regjeringen. Disse innebærer blant annet mer satsing på klimateknologi, større investeringer på fornybar energi og å være mer forpliktende på klimakutt innenlands.

Les alle kravene til regjeringen på WWFs nettsider

Må investere i klimateknologi

– Norge og de andre rike landene er nødt til å investere kraftig i å bygge opp klimateknologi både hjemme og ute. Dette er en fordel fordi vi skaper nye markeder. I tillegg hjelper vi de fattige landene, som kommer til å bli hardest rammet av klimaendringene, inn på en kurs som er mindre karbonintensiv, altså mindre olje- og kullavhengig.

Hansson er ikke imponert over Norges innsats for klimaet, og sier vi har en formidabel oppgave foran oss.

– Her i Norge ligger vi jo forstemmende dårlig an. Vi har hatt litt «flaks» gjennom finanskrisen, som har ført til at metallindustrien og en del varetransport har gått ned, slik at klimagassutslippene har gått ned litt i år og litt i fjor.

Norge er på en stigende kurs når det gjelder klimagassutslipp, og vi har ikke truffet noen store tiltak.

– De store tiltakene har vi ikke satt i gang med, vi driver tvert imot å investerer kraftig i mer oljevirksomhet, sier Hansson.

Se hele intervjuet med Rasmus Hansson i videovinduet over artikkelen

Foto: SCANPIX

Utviklingsland hardest rammet

Hansson mener nivået Norge har på olje- og gassutvinning ikke er forenlig med å kutte 80 prosent i klimagassutslipp.

– Det er det helt åpenbart ikke. Og det er enda mindre forenlig når vi vet at vi i år investerer 140 milliarder kroner i ny olje- og gassutvikling som vil fortsette i mange år framover.

Han sier den typen investeringer Norge gjør hvert år må sees i forhold til det som egentlig er behovet og det som er poenget med Verdensbankrapporten

– Denne størrelsesordenen med penger må vi i stedet investere i å utvikle bærekraftig energiteknologi, som for eksempel vind, vann, bølger, solenergi - tingene vi har hørt så mye om, men som vi ser så lite til, sier han.

Hansson understreker at investeringene også må gjøres i utviklingsland. Dette er land som kommer til å bli hardest rammet av klimakrisen, selv om det først og fremst er vestlige rike land som står for klimaendringene.

– De får de største problemene, de må også få hjelp. Og det er disse to tingene som den nye regjeringen må sette aller øverst på sin dagsorden. Store investeringen hjemme og store investeringer ute.

– Må få miljøpolitikk inn i de store partiene

En sak som har vært diskutert i valgkampen er om Norge skal åpne for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Miljøpartiene SV og Venstre har vært kraftige motstandere av dette.

Både SV og Venstre gjorde et dårlig valg, og tall fra valget viser også at nordlendingene har vendt miljøpartiene ryggen.

– Betyr dette at nordmenn ikke er opptatt av miljøspørsmål?

– Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror for det første at dette var et regjeringsvalg. Det viktigste nå er å få en god miljøpolitikk inn i de store partiene som folk stemmer på når de tenker regjering. Det betyr aller mest Arbeiderpartiet nå, som er det største og viktigste partiet, men også Høyre og Fremskrittspartiet. Og der har vi i miljøbevegelsen en jobb å gjøre for å få inn en bedre miljøpolitikk.

LES OGSÅ: Frykter klimatiltak skal kvele u-hjelp

– Velgerne opptatt av klima

Hansson er overbevist om at velgerne er opptatt av klimaspørsmål, men at de store partiene er redd for at de ikke er det.

– Jeg er helt overbevist om at dersom Arbeiderpartiet eller Høyre hadde turt å profilere miljø høyere enn det de gjorde i valgkampen, så ville de faktisk ha tjent på det. Men de tenker for tradisjonelt, og det er vi nødt til å gjøre noe med. Det er de store partiene som må ta miljøansvar. Og det som det ikke er noe tvil om er at folk er opptatt av miljøspørsmål. De bare vet ikke hvor de skal gå for å finne løsningen, sier han.

Etter at Venstre havnet under sperregrensen og SV gjorde et dårligere valg enn antatt, mister flere «klimapolitikere» plassen på Stortinget. Hansson mener miljøbevegelsen må jobbe med å lære opp nye.

– Det er ikke mange god miljøpolitikere i Norge, så vi må lage nye. Det betyr at opplæringen av Arbeiderpartiet og opplæringen av Høyre og Fremskrittspartiet, med tanke på fremtiden, må begynne nå. Det skal vi få til, sier han.

Optimist for fremtiden

Til tross for at flere miljøpolitikere har falt ut av Stortinget og at Arbeiderpartiet stjal store mengder velgere fra SV, som har en klarere miljøprofil, er Hansson optimistisk for miljøfremtiden.

– Jeg er helt sikker på at Arbeiderpartiet vet at de er nødt til å ta det ansvaret. De kan ikke leve med en sånn lav miljøprofil som de hadde i valgkampen. Til og med innenfor en kontroversiell sak som Lofoten og Vesterålen er det en stor opposisjon innenfor Arbeiderpartiet.

Han tror ikke det kommer til å bli aktuelt med oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

– Det er jeg ganske trygg på. Det blir ikke oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Det er så klare faglige råd mot å åpne de områdene, og i et større perspektiv er jo spørsmålet; skal veien ut av oljealderen gå gjennom alle de mest verdifulle og sårbare områdene våre? Eller skal vi lage en kurs ut av oljealderen som går utenom det som er mest kontroversielt og sårbart? Jeg er helt sikker på at stadig flere, også i Arbeiderpartiet, kommer til å skjønne at det er det siste som er svaret.

– Den stortingsperioden vi begynner på nå, det blir en helt avgjørende periode for Norges fremtidige klima-, miljø- og fornybarsatsing, sier han.