Verre å være muslim

Frykt og fordommer er forsterket av politikere som har rotet med hijab- og blasfemisakene, valgt vekk representanter med innvandrerbakgrunn til sikre plasser på Stortinget, og kommet med påstander om snikislamisering. Det bekrefter politikere, flerkulturelle i Norge, og likestillings- og diskrimineringsombudet.

- Når personer som opplever å bli spytta etter på gaten fordi de går med hijab viser det at det er mye frykt, mye fordommer. Når vi er så opptatt av at enkeltpersoner ikke skal bli mobbet på skolen er det viktig at politikere innser at de bidrar til utsatthet for trakassering og diskriminering, påpeker likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

Artist og skribent Haddy N'jie er bekymret for sine småsøsken som vokser opp som muslimer i Norge i dag:

- Jeg tror at politikere ikke helt skjønner hvor direkte dette griper inn i folks hverdag faktisk. Jeg vet at det er barn som kommer hjem fra skolen og spør «finnes det et annet islam?», for de kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene. Det er flere kvinner som dekker til håret sitt som opplever at folk prøver å dra av dem hijaben, eller spytte etter dem eller rope ting etter dem og det skaper et utrolig ubehagelig klima altså, sier hun.

Mot et kritthvitt storting

Fungerende justisminister og kulturminister Trond Giske innser at innspill i den politiske debatten om hijab, religion, ytringsfrihet og integrering har rammet hardt:

- Akkurat nå har vi hatt en veldig stor diskusjon med hijabsaken, med påstander om snikislamisering, med mistenkeliggjøring. Og det skal vi tenke gjennom at måten vi fører debatten faktisk har betydd noe for livskvaliteten til folk. At det er barn og unge som opplever at det blir skummelt å gå på skolen, at man får vondt i magen av å bli mobbet på skoleveien. Den menneskelige siden av hvordan man argumenterer på synes jeg kanskje skal man ta innover seg.

- Jeg synes det er forferdelig trist, sier Haddy N'Jie.

Artisten, forfatteren og spaltisten sier unyanserte og usaklige debatter gjør det verre for hennes småsøsken å vokse opp som muslim i dag.

De politiske partiene valgte ikke ÉN eneste representant med innvandrerbakgrunn til SIKKER plass på Stortinget som dermed kan bli kritthvitt de neste fire årene.

Økt segregering

En konsekvens er at flere trekker seg unna fellesskapet, fordi de føler at de uansett ikke hører til, sier N'jie og får støtte av skribent og foredragsholder Iffit Qureshi:

- Den polariserte debatten som vi ser i Norge i dag øker avstand. En god del etnisk og religiøse minoriteter velger å ta avstand fra alt norsk. Det er en menneskelig reaksjon å unngå de/dem som forsøker å undertrykke deg eller som håner deg i det offentlig. Debattene den siste tiden er årsaken til at mange foretrekker å heller være blant dem som forstår dem og aksepterer dem som likemenn.

Rahba Ahmimad har bodd i Norge i to og et halvt år. Hun har nettopp kjøpt nytt slør, og er stolt over sin hijab. Marokkaneren går på AMO-kurs og følger de politiske diskusjonene.

- Når islam blir urettferdig kritisert, blir folk nysgjerrige på hva som egentlig er sant. De søker informasjon, noe som igjen fører til at flere blir muslimer og støtter opp under islam, sier hun.

Tilbakeslag

Khalid Salimi jobbet tidligere for Antirasistisk Senter, men leder nå stiftelsen Horisont som arbeider for større mangfold.

-Det som har blitt ødelagt i løpet av bare de to, tre siste månedene nå, det kommer til å ta lang, lang tid før dette kan bli reparert, sier han.

-Ja, det har vært et stort tilbakeslag. Jeg håper jo da at det ender opp med å være en rystelse og det rystes litt på plass, avslutter N'Jie.