Skiller ikke mellom ondt og godt

Kristian Espedal er odelsgutt fra Fjaler. En hedning som vil ta vare på norrøn kulturarv. Han går under navnet Gaahl, og som vokalist i flere svart metall-band har han stått på scenen foran 75.000 tilhørere.

Denne uken spilte han i det nye bandet Wardruna for et publikum på skarve hundre da Landsforeningen for lesbiske og homofile i Bergen feiret Gay Galla.

Årets homo

Til stormende applaus mottok han prisen som "Årets homo".

– Jeg er litt sjenert av meg så jeg sier bare takk, sa Espedal smilende.

Gaahls kjæreste de siste 20 månedene, 19 år gamle Robin Jakobsen, jublet over utmerkelsen:

– Jeg hadde egentlig en god følelse på at han kom til å vinne når jeg så hvordan responsen var. Det er bra. Jeg er stolt, smiler Jakobsen.

Bryter med stereotypien av homofile

Gaahl selv blir glad dersom oppmerksomhet rundt homofile hjelper andre til å stå fram:

Foto: www.gorgoroth.org

– Det positive med det er jo selvfølgelig at man gjerne kan hjelpe andre som er redd for å være i hjertet sitt, sier han.

Leder i LLH Bergen og Hordaland, Torill Røise, forklarer hvorfor Gaahl ble nominert:

– Vi vil vise at homofile finnes i alle miljøer også i det metallmiljøet som han representerer, sier hun.

– Stereotypien blir knekt, smiler Gaahl.

Bandkollega Einar Selvik kjent som Kvitrafn roser Gaahls åpenhet i et hardt metallmiljø:

– De forventningene som ligger rundt hans karakter, som å være den ondeste mann i verden og de tullete tingene der, og så være så tøff og så rakrygget og gå ut i media og være så trygg på seg selv står det respekt av, sier Selvik.

– Aldri forholdt meg til godt og ondt

– Jeg har aldri forholdt meg til godt og ondt. Jeg tror ikke noen er god eller ond, men at alle har begge deler i seg. Man kan ikke gi svar på hva som er rett og galt, det som er vesentlig er ens egen ærlighet, sier Gaahl.

Han mener det er mye redsel blant folk; at folk er redd radikale holdninger:

– Folk er veldig redde det ekstreme, redde for valgfrihet. Derfor setter de flere og flere lover i verk og vi får mindre frihet, sier han.

For seks år siden intervjuet vi Gaahl før han skulle møte i retten tiltalt for vold.

24. april 2004 uttalte han:

– Det er målet til ethvert Black Metal band, ethvert satanistisk band. Vi skal vekke individet i folk, vi skal vekke Satan.

Espedal ble dømt for vold to ganger, til fengsel i 22 måneder.

Fengselet forandret ham

Fengselet med tvungen sosialisering forandret ham:

– Det ble jo en helt annen livssituasjon så det har nok hatt sin påvirkning. Positivt, medgir Espedal.

I mai spiller Gaahl på Den Nationale Scene i en Festspillforestilling kalt "Svartediket".

Der spiller Espedal en mektig rolle som norrøn Gud:

– Det blir første gang jeg spiller noe, være noe annet enn meg selv.

– Har ikke du spilt når du har stått på scenen malt med skrekkinngytende sminke? spør vi.

– Nei, da har jeg vært ekstreme kanter av meg selv.

Kontroversiell uttalelse om kirkebrann

Da han for to uker siden uttalte i Bergens Tidende at kirkebranner hadde stor symbolverdi, prøvde biskop og festspillsjef å ta ham av plakaten – uten hell.

– Vil du også si at det er stor symbolverdi å brenne ned moskeer? spør vi.

– De har ikke kjørt den voldtekten som er gjort av det norske hedenske, altså den kulturen vi kommer fra den er jo ikke strengt tatt ikke kvalt av noen andre enn kristendommen. Det er derfor det er symbolverdi, mener Espedal.

Men han understreker overfor sine mange fans at han ikke oppfordrer til brannstifting:

– Ikke kast vekk livet deres for noe dere tror jeg står for.

Alle har urvesen i seg

Det han står for – norrøn mytologi og kultur – får utløp i musikken:

– Alle har jo urvesen i seg derfor kan musikken fra Wardruna nå ut til absolutt alle, mener han.

Se og hør musikken her:

Mannen bak Wardruna, Einar Selvik, er barnehageassistent og småbarnsfar. Før spilte han med Gaahl i Gorgoroth, nå har de to et felles mål med Wardruna:

– Et av aspektene er jo å synliggjøre mange av de skattene som finnes fra den gamle norrøne kulturen, sier Selvik.

Gaahls kunnskap om runer gir oss sjelden adgang til kulturskatter som oppbevares skjult i det innerste magasinet i Bryggens Museum. Der forklarer Gaahl betydningen av en futhark til førsteamanuensis Gitte Hansen i Kulturhistoriske samlinger.

– Avbildningen av den er jo en torne, forklarer Gaahl.

Tornen bærer han selv rundt halsen, han mener den gir ham kraft.

– Jeg tror på urvesener og kraften i naturen, avslutter han.