Rasofre frykter økonomisk ruin

Linda Ostad og hennes lille familie frykter økonomisk ruin. Huset deres i Kattmarka ble ikke tatt av raset, men ligger like ved raskanten. De traumatiske opplevelsene fra dagen det skjedde, og at beboerne måtte evakueres etterpå, har satt sterke spor i sinnet. Verken Linda eller sønnen Aleksander (16 år) tenker seg å flytte tilbake noen gang. Men huset vil jo ikke akkurat være det mest lettsolgte med sin historie nå da. Linda og Aleksander (16 år) Ostad tør ikke flytte hjem igjen etter raset. Foto: Silje Arntsberg / TV 2

– Jeg synes dette er hensynsløst av kommunen, de bør tenke mer på det menneskelige rundt det enn bare økonomien i det, sier Linda. Vi står utenfor huset hennes i Kattmarka. Derfra hadde de fram til i fjor et vakkert skue ut mot fjorden. Nå er det gravemaskiner og hauger av leirholdig jord man ser så langt øyet rekker.

Tilbakeflytting 26. mars

Om 13 dager skal de tilbake til husene sine. Noen gleder seg. Andre gruer seg. Enkelte vil ikke tilbake i det hele tatt.

– Vi har brukt landets beste ekspertise på dette, og når geologene og ingeniørene sier det er trygt, da må vi bare stole på det. Ordfører Morten Stene (Ap) i Namsos understreker overfor Lørdagsmagasinet at han beklager situasjonen, men at så lenge fagfolket sier det er trygt så må de holde seg til den datoen.

– Vi har brukt 20 millioner kroner på rassikringstiltak i Kattmarka, forteller sjefingeniør Mads Johnsen, NVE Midt-Norge.

Huset beveger seg

Heller ikke beboer Per Olav Flakk er lysten på å flytte tilbake. Han er verken redd eller traumatisert, men sier at han var positiv til å flytte tilbake. Helt inn til han oppdaget at huset hans beveger på seg.

Sprekker i taket, og nye sprekker i panelet på veggene forteller sin historie. – Dette kan jo skyldes arbeidet med å reparere Kattmarka, det kan jo ha tæret på huset, men når ikke dette er avklart har jeg ingen lyst til å flytte tilbake.

Uhygge i idyllen

Lørdagsmagasinet møter flere som har store motforestillinger mot tilbakeflytting til det som engang var en idyll.

– Teoretisk er det vel liten risiko for at noe skal skje, medgir beboer Bjørn Knotten, men jeg føler en slags uhygge med det å være her. Å sove i mitt eget hus kommer ikke på tale. Da velger jeg heller sofaen til faren min på pensjonistsenteret!

Knotten ønsker helst å selge men ser for seg at det går noe tid før det salget kan gjennomføres.