Nytt håp for narkomane Hege

Hege Cecilie Mikalsen har gjennom 13 år vært en tung sprøytenarkoman. Gjennom en rekke reportasjer på TV 2, og en dokumentar om henne og morens årelange kamp har de to gitt situasjonen for tunge rusmisbrukere et ansikt. Nå står 31-åringen på terskelen til et nytt liv.

Slik var det ikke for nesten to år siden.

– Sånn som i dag, da jeg snakket med moren min, så sa jeg at helt ærlig «mamma jeg bare gir opp», sa Hege til TV 2 i mai 2008.

I dag er Hege en helt annen. Hun er nesten ikke til å kjenne igjen. Hun fremstår som en 31-åring med håp og tro på fremtiden, men kampen har vært lang og svært tung.

13 års kamp

Heges plass i offentligheten startet i 2001 da hun hardt skadet og skamslått av en horekunde ble forlatt utenfor legevakten i Stavanger. I årevis vandret hun inn og ut av institusjoner, og hospitser helt til moren, Jenny Berentsen, våren 2008 fant datteren sin i en hytte på Mosvangen camping i Stavanger, dopet, syk og i et kaotisk rot.

Slik bodde den tunge heroinbrukeren i mer enn et år. Kommunen betalte 1000 kroner døgnet for henne og andre sosialklienter som bodde i andre hytter på plassen. For politikerne i Stavanger var avsløringen pinlig. Hege Cecilie måtte bo i denne campinghytta som Stavanger kommune betalte 1000 kroner i døgnet for.  Foto: TV 2

– Dette er i høyeste grad en nødløsning som illustrerer den hjelpeløsheten som de fleste store kommunene står overfor i denne typen situasjoner, sa Venstrepolitikeren og leder for kommunalstyret for levekår i Stavanger, Per A. Thorbjørnsen til TV 2 Nyhetene da han ble gjort oppmerksom på den narkomane kvinnens livssituasjon og kommunens ressursbruk.

Runddans

Det ble også starten på en runddans for å skaffe Hege et mer anstendig sted å bo. Kommunen prøvde å ta grep, og neste stopp for Hege var Øyane sykehjem i Stavanger før hun fikk et kort opphold på Hesjestad, Frelsesarmeens institusjon på Moi i Rogaland.

Hege Cecilie har vært narkoman i 13 år. For knappe to år siden hadde hun gitt opp livet. Foto: TV 2

Der ble hun ikke lenge etter at langeren hennes sendte henne en konvolutt med heroin i posten som hun fikk tildelt av betjeningen på institusjonen. Dermed bar det tilbake til campinghytten, og så sykehus med blodpropp før kommunen tilbød henne det de omtalte som en bolig. Boligen var en brakke på ni kvadratmeter.

Fra camping i helvete til håp

Verken Hege eller hennes mor så brakken som et verdig sted å bo, og Hege fulgte mors råd og ble værende på campingplassen frem hun i august i fjor startet soningen av en narkodom. Etter det har hun igjen vært på Hesjestad på Moi, og Hege får nå Metadon. Denne uken kom kommunen med nok et tilbud. Et tilbud om håp for Hege. En skikkelig leilighet.

Uken har Hege og mor brukt til å flytte inn i den kommunale leiligheten. TV 2 var med da de for første gang gikk inn i leiligheten og gleden over det som møtte dem var stor.

Kan ikke klage

– Dette var jo stort. Klager du nå, så vet jeg ikke. Det har du ingen grunn til, var mors umiddelbare reaksjon da hun sto i den lyse trivelige stuen, og Hege svarte straks at hun selvsagt ikke hadde noen grunn til å klage.

–Tenk på det. Aldri, aldri har hun hatt noe slikt som dette. Nå har hun fått det, men hun må jo oppføre seg, sier Jenny som vet at datteren nå vil bli fulgt tett opp av kommunen, og at hun ikke beholder sin første leilighet hvis hun ikke holder seg unna heroinen.

– Nåde deg hvis du ødelegger det her, sier mor advarende til datteren, men Hege lover at dette skal gå fint.